Close Menu

– Å være syk og under arbeidsavklaring, kan sees på som et arbeid i seg selv, sier Aud Kirsten Innjord. Hennes doktorgradsavhandling i sosialt arbeid og sosialpolitikk har gått nærmere inn på hvordan unge under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) opplever sin situasjon.

– Når man tenker på hva arbeid er, tror jeg de fleste vil tenke på lønnsarbeid. Men hvor går grensen for hva som er arbeid? Frivillig innsats i organisasjoner, idrett, lokalmiljø, hjem og familie er også arbeid.  Jeg har tatt utgangspunkt i forskeren Cato Wadel som sier at arbeid er menneskelige aktiviteter, som bidrar til sosial verdiskaping i vid forstand, sier Aud Innjord. Hun er førstelektor i sosialt arbeid ved Universitetet i Tromsø, men er på besøk i Oslo der vi intervjuer henne. Avhandlingen er en kritisk kulturanalyse der hun har intervjuet 14 unge voksne mellom 20 og 30 år, med AAP. De fleste har psykiske lidelser, noen somatiske, noen har begge deler.

Ønsker arbeid

 Hun belyser situasjonen deres på utradisjonelle måter:

– Hvorfor ser vi ikke på klientposisjonen som arbeid? Når vi ser på det som de profesjonelle gjør, som arbeid – de som er i den andre enden av relasjonen. Hvis du er sosialklient, så er det en rekke ting du må gjøre. Som å være i kontakt med Nav, stille på møter, rapportere inn. Aktivitetene gjør du for, på sikt, å komme i lønnsarbeid. Alle jeg snakket med ville det. Men de visste ikke om eller når de ville klare det. Det kom an på hvordan ting ble tilrettelagt. Helsesituasjonen var variabel, uavklart og uforutsigbar, sier Innjord. 

Med et utvidet arbeidsbegrep mener hun samfunnet kan tenke nytt rundt det å få mennesker i arbeid:

– La oss si mennesker som for eksempel er 70 prosent uføre. Skal resten brukes i vanlig lønnsarbeid?  Eller kan arbeidsevnen brukes til noe de brenner for, for eksempel i en interesseorganisasjon, med full trygdeutbetaling? Der de kan få brukt sitt potensiale. Lønnsarbeid blir tatt for gitt, mens vi vet at frivilligheten er veldig verdiskapende, det viser en stortingsmelding fra 2007. 

– Hvilke fordeler kunne det gitt?

– Det vil gi mer fleksibilitet når det gjelder å kombinere arbeid og helseproblemer. Mine informanter hadde ulike utfordringer, men likheten var at hverdagen med symptomer og smerter varierte, og at det ikke var forutsigbart. Det var behov for fleksibilitet og tid, sier forskeren.

Brutte forventninger

Forskeren mener at et endret syn på hva arbeid er, kan endre noe av skamfølelsen knyttet til det å ikke være vanlig lønnsmottager.

– Jeg tenker at det kan endre noe ved normene. Mine informanter er klar for lønnsarbeid, men de klarer det ikke. De er i en skvis, fordi de også brøt med det de skulle gjøre i 20-åra, med det deres jevnaldrende gjør. Som å reise, utdanne seg, skaffe bolig, etablere seg, sier Innjord og forteller at informantene hennes prøvde å unngå ubehagelige situasjoner. I familieselskap er det vanligste temaet «Hva driver du med»:  

– De får spørsmål som «Hva gjør du? Er det ikke kjedelig? Bare sitte der hele dagen?» Noen sa at de følte seg som en parasitt, eller snylter. Det er en mistenkeliggjøring, mange føler seg som belastning. Særlig fordi mange av dem så freshe ut, de er jo unge.

– Hva var mest belastende i hverdagen?

– Det de kanskje var mest opptatt av å formidle var hva de konkrete helseutfordringene faktisk innebar i hverdagen. Det var behov for å bli sett og forstått. Mange presset seg og opplevde at de hadde strukket seg for langt, fordi de så gjerne ville. De trengte hjelp og rådgivning fra lege og psykolog for å balansere
aktiviteter. 

Stress fungerer ikke

– I velferdspolitikken har det alltid handlet om å balansere rett og plikt til arbeid. Kanskje vi er bikket over til pliktlinja: «Har du ikke gjort det og det, kan du sanksjoneres», sier Aud Innjord. Vi vet at sanksjoner og stramme linjer ikke vil føre folk med helse­problemer inn i arbeid. Det kan heller stresse, og man kan bli satt tilbake hvis man presser seg for langt. Hvis flest mulig skal delta i arbeidslivet, så må man legge til rette for det. •

Bio Aud Kirsten Innjord
Arrow
  • Førstelektor i sosialt arbeid ved Universitetet i Tromsø, avdeling Alta.
  • Har skrevet doktoravhandlingen Arbeidet med å være syk og under arbeidsavklaring.
Fakta Arbeidsavklaringspenger (AAP) 
Arrow
  • En helse­relatert inntektssikringsordning fra Folketrygden som ble innført i 2008.
×
Kjære leser!
Denne artikkelen er gratis og åpen for alle. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Vårt formål er å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bli med å bidra slik at vi kan holde flere artikler åpne for alle lesere! Støtt oss med f. eks. 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag til en bedre psykisk helse for alle!