KRONIKK
I dagens samfunn vil mange mennesker kjenne igjen beskrivelsen: Vi fjerner oss stadig mer fra naturen og en naturlig livsførsel. Det skaper en ubalanse i naturens økologiske systemer som gir fare for ødeleggelser i naturen – men også i menneskenaturen. Både naturen og mennesker kan bli syke når vi ikke tar vare på naturen på naturens egne premisser. Den er vårt viktigste livsvilkår. Fra naturen henter vi livsnødvendig næring, ikke bare trenger vi ren luft og rent vann, men også næringsrik mat som er sanket eller dyrket i en ikke-forurenset natur. Både fysisk og psykisk er vi avhengig av naturen og må derfor stelle godt med den. Våre fysiske og psykiske plager kan forverres når vi neglisjerer å leve i pakt med naturen. Omvendt kan plagene avhjelpes når vi lever i samsvar med naturens premisser og utnytter naturens helbredende krefter.
Hva menes med å leve i pakt med naturen? Intuitivt vet vi hva det vil si å leve på naturlig vis. Da beveger vi oss uten stress, spiser sunn mat, er daglig i naturlig bevegelse og bruker naturen som rekreasjonskilde. I dagens samfunn er tempoet høyt, langt høyere enn det vi dypest sett kjenner er godt for oss – hvis vi tar oss tid til å kjenne etter. Vi haster av gårde, puster ikke dypt og spiser ofte mat som vi ikke tilbereder fra naturlige, næringsrike kilder. Ofte fordøyer vi heller ikke maten i ro. Det er mange eksempler på at vi glemmer eller forsømmer å leve i pakt med Moder jord.
I dagens samfunn vil mange av oss mene at det er på høy tid at vi bevisstgjør oss på hva som er naturlig livsførsel. I det jeg vil kalle tastetrykkenes tidsalder er det stor fare for å bli fanget av monoton stirring på en skjerm i uheldig kroppsstilling altfor mye av dagen. Tempoet i arbeidslivet øker stadig, og vi blir nødt til å bruke for mye av vår tid i et inneklima som heller ikke er tilpasset menneskenaturen. Tidsklemma er blitt en del av vårt vokabular. Når vi bevisstgjør oss betydningen av å bruke naturen regelmessig, og lytte til den med alle våre sanser, vil det indre turtallet naturlig reduseres, pusten bli dypere og vi faller mer på plass i en indre ro. Det er ikke bare fysisk, men også psykisk vi trenger å knytte oss mer til naturen for å gjenfinne menneskenaturen vår.
Som konsekvens av kunnskap og påminnelse om å leve i pakt med naturen, har vi mulighet til å korrigere ubalansen globalt og individuelt. Ved å studere naturen, hvordan plantene lever, kan vi lære mye om hva vi mennesker også trenger. Vi er alle underlagt naturens lover. Plantene utfolder sin sanne natur, til en naturlig tid. Vi strekker ikke i en tulipan for å få den til å vokse fortere. Den blomstrer når den er ment å blomstre. Ei heller vil en tulipan drømme om å være en lilje. Er det ikke slik at vi mennesker ofte konstruerer med sinnet vårt både hvem vi skal være og når vi skal være noe, istedenfor å gjenkjenne vår egentlige natur? Ved å ta oss tid til å være stille og lytte innover, vil vi kjenne hva som er riktig for oss. Det er i tomrommet vi møter oss selv. Den sanne menneskenaturen vil utfolde seg naturlig til sin tid, på sin måte, hvis vi fjerner forstyrrelsene som hindrer. En viktig forstyrrelse er egoet vårt som ikke lytter til den sanne naturen, men forsøker å leve noe annet enn det vi egentlig er. En nøkkel for å minimalisere psykiske forstyrrelser mener jeg er følgende:
• Å gjenkjenne hvem vi dypest sett er
• Akseptere den unike naturen
• Oppsøke eller skape passende miljø for at min natur kan utfolde seg
For å gjenkjenne sin egen natur, må vi fjerne eller skjerme oss for forstyrrelser fra miljøet. I stille vann ser vi dypt.
I den enkeltes liv og i det psykoterapeutiske arbeidet bør det vektlegges i langt større grad den ressursen som ligger i forståelsen av naturens orden. Å lære å akseptere de vilkårene vi har og være tålmodige, er en del av naturens orden. Menneskets skjebne er at vi har potensial til høy utvikling, men samtidig en frihet til å synke ned i en primitiv væremåte som gir sår og lidelse.
Jo mer vi utvikler vårt unike potensial, desto mindre psykiske plager. Omvendt når vi drukner i lyst, begjær, sinne, avhengighet, tilknytning og ikke minst forfengelighet, øker sjansen for å utvikle eller forverre psykiske lidelser. Studerer vi og praktiserer kunnskapen om hva vi virkelig trenger for vår utvikling, lever vi langt enklere og fredeligere liv. Det er et enormt potensial i mennesket til å vokse ut av barndomstraumer, voksne traumer og manglende bruk av våre ressurser, når vi tar på alvor å lære å lytte til vårt dypere selv, kjernen i vår personlighet og våger å være tro mot den.
I den nye boken Å leve i pakt med Moder jord. Integral terapi utdyper min kollega U.S. Sakhi og jeg denne forståelsen – ikke minst hvordan vi kan komme i kontakt med den indre kilden. Integral terapi handler om å hente essensen fra all god kunnskap fra alle ulike kilder til alle tider. Boken gir viktig kunnskap for mennesker som er opptatt av selvutvikling og arbeide seg ut av psykiske forstyrrelser. Integral tenkning er motsatsen til spesialisering. Vi kan ha spesialisert kunnskap, men den må sees i en helhetlig sammenheng. Korrekt helhetlig diagnostiske forståelse er avgjørende for korrekte tiltak. Når vi forstår betydningen av å komme i kontakt med den indre kilden, innebærer det en revolusjon i vårt indre. Den er langt mer enn det vi i Vesten overfladisk kaller yoga og meditasjon. Vi oppfordrer både terapeuter og folk flest til å søke mer i slike kilder for praksis i eget liv. For terapeuter vil slik søking også kunne resultere i å gi et bedre helhetlig tilbud i terapi. Det er noe vi etter min mening i dag trenger i et samfunn som er langt på vei ute av kurs i forhold til en naturlig og harmonisk livsførsel. •
Dette er en kronikk og uttrykker skribentens holdninger og meninger.
