Kompetanse om egen helse berger oss i kriser

Av: Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap er slagordet for årets markering av Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. I sum handler det om å tilegne seg kunnskap om psykiske helse og ta den i bruk. Vi må lære grep for gode vaner og rutiner i hverdag, skole og på jobb. Deretter trenger vi en plan for hvordan vi kan investere egen tid og energi i å styrke vårt psykiske immunforsvar. Med denne kompetansen takler vi dagene bedre, også de dårlige.

De færreste føler seg rustet

Verden er blitt mer ustabil, noe som påvirker oss alle. De av oss som allerede lever med stress og angst i perioder eller gjennom livet, vil oppleve at disse plagene forsterkes i samme takt som uroen rundt oss. Da øker behovet for ekstra psykisk helseberedskap. En fersk undersøkelse fra Opinion viser at 9 av 10 nordmenn mener psykisk beredskap er viktig, men bare 1 av 3 føler seg mentalt rustet til å håndtere en uventet krise. Her er det et stort potensial for psykisk opprustning.

Krykker i kriser

Livet går ikke i en rett linje. Det kan handle om store samfunnsmessige problemer vi ikke kan kontrollere – de siste årene har pandemi, dyrtid og krig i Europa preget oss. Det kan også handle om eksistensielle kriser som jobbtap eller skilsmisse. Sykdom og smerte knyttet til savn, sorg og tap er for mange en del av livet. Alt dette setter vår psykiske helse på prøve. Når livet snur, er det for sent å begynne å bygge beredskap. Derfor er forebygging så viktig. Vi trenger rutiner, vaner og teknikker vi allerede har trent på.  Det er krykkene våre gjennom kriser.

Lære av erfaring

Etter pandeminedstengningen så vi at de med best helsekompetanse og færrest risikofaktorer klarte seg best. Vi må lære av disse erfaringene. Det holder ikke kun med et fysisk beredskapslager, munnbind, hermetikk og vann på dunkene. Vi må også ha med oss kunnskapen om hva vi selv kan gjøre for å daglig ivareta vår psykiske beredskap. Helsekompetansen må bli god nok til at vi gjenkjenner egne problemer og har verktøy for å dempe eller motvirke dem. Da vil også flere kunne bidra med likepersonarbeid. Det å ta vare på seg selv og andre i et fellesskap er en forutsetning for god folkehelse.

 Hvor mange av oss har et psykisk beredskapslager?

Så hva skjer på veien mellom å vite og å gjøre? Hvordan skal vi klare å ta verktøyene i bruk? Verdensdagen har laget en sjekkliste for psykisk beredskap. For å komme i gang kan du også fylle på ditt psykiske beredskapslager ved å følge Hverdagsgledegrepene, fem om dagen for en god livskvalitet:

• Å gi: Vi løfter frem små og store handlinger der vi kan støtte og hjelpe hverandre – på jobb, på skolen og i hverdagen. Å gi skaper mening og bygger fellesskap.
• Være oppmerksom: Vi trener på å stoppe opp, legge merke til øyeblikkene og bli mer til stede. Små pauser kan gjøre stor forskjell for trivsel og overskudd.
• Knytt bånd: Vi bygger fellesskap med andre. Relasjoner er en av våre viktigste ressurser. Når vi gjør ting sammen, blir livet enklere og tryggere.
• Vær aktiv: Bevegelse gir energi – både fysisk og mentalt.
• Lær noe nytt: Å lære styrker mestringsfølelse og gir motstandskraft.

Jo flere teknikker vi lærer oss for å ivareta vår psykiske helse, jo bedre er oddsen for at vi får det bra under og etterpå. For det aller meste går over eller minsker i styrke.

Målet må være at vi alle får et løft i grunnforståelsen av hvordan psykisk helse fungerer for å bedre våre forutsetninger for å ha det bra. Psykisk beredskap handler ikke om å unngå kriser, men om å stå stødigere når de inntreffer. Forutsetningen er tilgjengelig kunnskap og et mulighetsrom for å ta den i bruk.