Intervju: Folk med betalingsproblemer må få hjelp 

Guro Sollien Eriksrud er fagsjef i forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet. Hun har i mange år vært en ildsjel i arbeidet med hjelpe mennesker med betalingsproblemer. Fordi hun har sett hvor viktig det er, for alle parter, å forhindre at folk går til grunne. Økonomisk, og psykisk. Guro har skrevet boka Privatøkonomiske problemer. Hvordan hjelpe i en vanskelig situasjon? som går langt inn i temaet.

-Mitt hovedbudskap er at folk trenger hjelp. Også mennesker med utdannelse og høy status i utgangspunktet, kanskje med en identitet som rik og vellykket. Profesjonelle kan vegre seg mot spørre menn i dress om økonomi. Men også den gruppen kan trenge ordentlig hjelp, ikke bare noen råd, sier Guro.

-Mange har det så vanskelig at de ikke er i stand til å gjøre noe selv. Tenk på om du hadde brukket beinet. Da er det en periode hvor du ikke kan gjøre det du pleier å gjøre ellers. Det er ting du bare ikke får til. Men seinere kan du klare det, om du får riktig behandling.

Med ordentlig hjelp, mener hun en som sitter ved siden av, som gjør oppgaver for deg med empati og en lyttende holdning:

For dårlig økonomi kan knekke et menneske psykisk, og dårlig psyke kan knekke et menneske økonomisk. Det kan skje hvem som helst, etter en ulykke, et samlivsbrudd eller en annen krise i livsløpet. Vi kan ha tatt valg vi ikke helt forstod konsekvensene av.

Arv eller sammenbrudd

De som jobber med økonomi og psykisk helse, vet at det ofte dreier seg om to ulike grupper: de som lever i vedvarende fattigdom, ofte som følge av sosial arv, og de som av en eller annen grunn får et økonomisk sammenbrudd. Begge grupper er viktige å hjelpe. Men mange trenger mye mer enn enkle råd, som «sett opp et budsjett».

-Jeg lurer på om de som lager enkle råd, egentlig har møtt noen som er i en kritisk, økonomisk situasjon? Som sliter med sterke, psykiske symptomer? For jeg tror det er normalen å slite på mange plan samtidig som de økonomiske problemene er alvorlige. Det er ofte mennesker som er overveldet, utslitt, søvnløse og motløse. En del går i frysmodus: gjemmer seg, tar ikke telefonen og åpner ikke posten, sier Guro.

Det er mye skam knyttet til pengeproblemer. Mange forteller ikke helt hvordan situasjonen faktisk er, økonomisk og psykisk.

-Du må virkelig grave, lytte, spørre og observere for å få tak på det. Jeg tenker det er noe vi alle bør ta innover oss, ikke bare de som har som jobb å hjelpe. Du trenger ingen utdannelse eller metode, bare tørr å spørre, sier Guro, men hun er snar med å si at det også er viktig hvordan du spør.

-Folk er veldig vare på å fange opp signaler. Blir jeg forstått, synes de jeg er dum? Hvordan er kroppsspråket til den som spør? Og det kan være krevende å alltid virke forståelsesfull, men du må prøve. Hvis du kommer med en automatisk negativ reaksjon, kan du heller beklage reaksjonen din, og be personen om å forklare hva som lå bak en handling som ikke var så lur.

Dyrt å ikke hjelpe

Hvis forbrukerøkonomen kunne bestemme, ville økonomi og økonomiske vansker stå på agendaen mange flere steder enn de gjør i dag.

-Jeg synes det skal spørres om økonomi hos fastlege, psykolog, i banken, på familievernkontoret. Økonomi er et hett krangletema i parforhold. Hva om de trenger hjelp til å rigge familieøkonomien? For å få samlivet til å overleve? Eller om de går fra hverandre, hva skjer da? Jeg synes også arbeidsplasser bør ha rutiner knyttet til temaet. For jobben får jo vite, om en ansatt får trekk i lønn på grunn av gjeldsproblemer. Ofte er dette en ansatt i en veldig vanskelig situasjon som påvirker mye annet. Det er dyrt, menneskelig og økonomisk, å ikke hjelpe.

Det vanskeligste kan være å formidle hva som kreves for å rette opp økonomien. Mange lever allerede på et knapt forbruk, og har lite eller ingenting å selge. Det er viktig å forstå at materielle ting er knyttet til følelser. Hvis familien elsker campingvogna eller hytta, som de knytter til minner om fantastiske ferier, så er det en brutal erkjennelse å måtte selge.

-Du kan ikke bare si: Kvitt deg med campingvogna. Men om du setter opp et regnestykke, der det er tydelig at «dette er situasjonen», kan du spørre om vedkommende selv har tanker om å få det til å gå opp. Da kan det være at valget står mellom den vogna, eller hjemmet. Det er egentlig ikke et valg, for hvis du ikke selger vogna, vil kreditorene gjerne få den tvangssolgt om krav ikke blir betalt. Å kunne sette seg i førersetet er viktig, og prøve å ta de valgene selv, sier Guro og drar poenget litt videre, for det er jo grubling og nattesøvn det dreier seg om:

– Du kan spørre: Hva vil det bety for deg å ikke ha det sånn lenger? Å heller ta regi, ta beslutninger? Få tilbake en form for kontroll og trygghet? Det er mer verdt, for de fleste, enn hva de må selge. Med gode rutiner og god hjelp kan mange kvitte seg med gjeld, og senere sette litt til side. Ha en konto som heter ny campingvogn, for eksempel.

-Så må vi være ærlige og si at det finnes en gruppe som over tid har brukt for mye, kjøpt på kreditt. Da handler det om å endre vaner og holdning, få til en livsstilsendring. Mange kan komme dit at de blir lykkeligere med mindre forbruk. Men det krever stor innsats over tid.

Opplever støtte

Økonomiske vanskeligheter er mer utbredt enn mange tror, mener forbrukerøkonomen.

-Mange føler seg veldig alene, i nærmeste krets. Ensomheten forsterker de psykiske symptomene. Man tror at alle andre fikser det, og at en blir avvist hvis man forteller. Men alle kan havne der. Som samfunn er vi mye mer tjent med mer åpenhet, kunnskap og det å bygge et skikkelig sikkerhetsnett.

-Hva er det som er viktig, hvis man havner i betalingsvansker?

– Det som gjelder, er å betro seg til noen. De aller fleste opplever støtte og blir ikke fordømt. Ikke gå med det alene.

-Hvis man er en som hjelper, hva gjør en hvis vedkommende er langt nede psykisk?

– Det er ikke farlig å spørre om selvmordstanker, og det kan være nødvendig å koble på profesjonell hjelp. Vi vet at gjeldsproblemer øker faren for selvmord, men heldigvis er det ofte langt mellom tanker og gjennomføring.  Jeg har hjulpet folk med selvmordstanker, også personer som har vært tydelige på at de har vært hos psykolog, men at det de trenger er hjelp til å fikse økonomien. Hjelp med å rydde, få grunnmuren tilbake og sikre mat og andre nødvendigheter.

Lyset i tunnelen

Eriksrud er opptatt av at flest mulig med betalingsproblemer skal bli møtt på en god og hjelpsom måte. Hun oppfordrer til å kontakte Nav hvis man trenger hjelp med å få oversikt og finne løsninger. Der jobber det mange dyktige og engasjerte fagfolk.

– Det er viktig at det er tydelig for folk at det finnes veier ut av problemene. Jeg vil at vi skal få et system som ønsker å få til mer for å hjelpe med økonomi og den helheten den inngår i, på et så tidlig tidspunkt som mulig, sier Guro Sollien Eriksrud. Hun jobber også med å få endret lovverket rundt låneinstitusjoner i Forbrukerrådet.

– Det trengs et lovverk som kan beskytte folk bedre. Vi vil for eksempel ha slutt på offensiv markedsføring av dyre kreditter, at det skal være et maksimalt tak på hvor høye renter det er lov å ta og hvor mye et krav kan vokse for dem som sliter med å betale. Det er veldig mange aktører som pusher oss hardt til å få oss til å bruke og låne penger, og for noen fører det med seg mye lidelse. Vi mener bransjen må ta mer ansvar for å forebygge og håndtere potensielle skader.

Erfaringen til forbrukerøkonomen er at det ikke alltid er så store grep som trengs før en med betalingsproblemer ser lys i tunellen:

-Ofte skal det nokså lite til av hjelp og støtte før man er på rett spor.

Foto: Helen Mehammer/Forbrukerrådet