Fakta om ECT
Lurer du på hva ECT-behandlingen innebærer, hvordan den gjennomføres og hvem som kan behandles med ECT? Her finner du kortfattet og faktabasert informasjon om ECT (elektrokonvulsiv terapi).
Hvordan skjer ECT, eller elektrosjokk?
- ECT, er en betegnelse på elektrokonvulsiv terapi. ECT er en behandlingsmetode der det gis en kontrollert mengde strøm til hodet. Det utløser et kortvarig krampeanfall.
- Elektroder med små tynne ledninger festes på brystet og på hodet, for å registrere hjerterytmen og elektrisk aktivitet i hjernen under behandling. Også blodtrykk og oksygennivå i blodet ditt måles. Oksygen gis gjennom en maske under og etter behandling.
- Sykepleieren gir narkosemedisin gjennom en nål som forsiktig legges under huden din. Medisinene virker raskt når og pasienter sovner.
- Under søvn gir legen en kontrollert mengde strøm gjennom hodet. Det utløser lette kramper/rykninger gjennom kroppen. Krampene vil ikke merkes av pasienten.
- Narkosen er kortvarig. Pasienten får tid til å komme seg og våkne ordentlig. Det er normalt å føle seg litt sliten eller forvirret.
- Vanligvis tåles ECT godt. Noen kan oppleve bivirkninger som hodepine, kvalme, muskelsmerter og forvirring. Slike bivirkninger går over etter hvert.
- En sjelden gang kan noen få tannskader, særlig pasienter som har svekket tannstatus. Anestesipersonell bestreber seg på å redusere denne risikoen.
- Varige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner kan oppstå hos noen pasienter. Mest utsatt for slike langtids bivirkninger er minner fra ukene og månedene før og under behandling. Kunnskap om varig hukommelsestap er fortsatt mangelfull.
Kilde: Norsk helseinformatikk
Hvem kan behandles med ECT?
Ifølge Nasjonalt kvalitetsregister for elektrokonvulsiv terapi, er disse blant tilstandene som kan hjelpes med ECT:
- Moderate til alvorlige depressive episode med eller uten psykotiske symptomer.
- Tilbakevendende depressiv lidelse med eller uten psykotiske symptomer.
- Bipolar afffektiv lidelse med mild, moderat eller alvorlig depresjon – med eller uten psykotiske symptomer.
- Bipolar affektiv lidelse, manisk, med eller uten psykotiske symptomer.
- Mani med og uten psykotiske symptomer.
- Schizoaffektiv lidesle. Postpartum depresjon og postpartum psykose.