Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Publisert i flere lokalaviser i forbindelse med Kvinnedagen 8. mars.
Forskjellen finnes i alle næringer, men er spesielt stor i helse- og omsorgsyrker, og inkluderer både egenmeldt og legemeldt sykefravær.
Langtidsfraværet er i over en tredel av tilfellene på grunn av psykiske plager og lidelser. De vanligste diagnosene i sykefraværsstatistikken er depresjon, angstlidelser, stress og utbrenthet. Én av ti norske kvinner går nå på antidepressiva.
Mange kvinner har komplekse belastninger der jobb skal kombineres med omsorgsansvar, livsfaseoverganger og ofte ujevnt fordelte og usynlige arbeidsoppgaver på hjemmebane. I forskningen kalles det «Det tredje skiftet». Vi snakker om omsorg, oppfølging, koordinering, logistikk og planlegging. Vi snakker om emosjonell støtte og ofte pårørendeansvar. Og vi snakker om husarbeid og drift av Familien AS.
Livsfaser som svangerskap, småbarnstid, perimenopause og overgangsalder påvirker søvn, energinivå og psykisk helse. Når dette kombineres med arbeid og omsorgsansvar, øker risikoen for belastning og sykefravær.
Barnas første 1000 dager fra unnfangelse til toårsdag er kritiske både for mors psykiske helse og for barnets utvikling. Samtidig er dette en periode der mange kvinner er særlig sårbare psykisk; rundt én av ti mødre opplever depressive symptomer etter fødsel. Når mor strever, påvirker det ikke bare henne selv – det kan også påvirke barnets utvikling og muligheten for trygg tilknytning. Kvinner må derfor sikres rask og god hjelp i denne fasen. Å styrke mors psykiske helse i barnets første leveår er ikke bare god kvinnehelsepolitikk, det er også noe av det viktigste vi kan gjøre for barns utvikling og fremtid.
Hormonhelse kommer seilende med ulike fasetter, og der vi før tematiserte svettetokter og menstruasjon som de store hensynene å ta, må vi nå ta mer overordnet tak i hvordan søvnproblemer, stress, omsorgsansvar og hormonendringer gir økt risiko for kvinners psykiske helsesituasjon. Forskning viser at hormonbalansen påvirker kvinners hjernehelse og kognitive funksjon i mye større grad enn tidligere antatt.
Økt kunnskap om psykisk kvinnehelse og livsfaser kan bidra til større forståelse i arbeidsmiljøet for hvordan livet påvirker arbeidsevnen. Små tilrettelegginger på arbeidsplassen kan ofte være nok til å forebygge sykemeldinger. Arbeidsgiver kan spille en viktig rolle i ved å tilby fleksible arbeidstider, tilgang til helseressurser og et støttende arbeidsmiljø.
Det handler om å sette systemer for kunnskap og om å ta den i bruk. Når arbeidsgivere og kollegaer har innsikten, blir det lettere å møte utfordringer med støtte og fleksibilitet. Åpenhet og tilrettelegging basert på en felles referanseramme innenfor et språk vi forstår kan bidra til at får den forståelsen som skal til for å gjøre de små tilpasningene som skal til for at kvinnene klarer å stå i jobb. I korthet trenger arbeidsgivere en livsfasepolitikk som normaliserer tilpasning og fleksibilitet.
Forventningsstyring og forutsigbarhet bidrar til psykologisk trygghet. Vi snakker ikke om fravær av krav eller uenighet, men at man kan være åpen og ærlig uten frykt for å bli ydmyket eller straffet. Har du hjernetåke eller konsentrasjonsvansker varer det ikke evig, og mange oppgaver kan lett omrokkeres uten langvarige konsekvenser.
Dette er den virkeligheten mange står i. Så kan man jo ønske seg en mer rettferdig fordeling og bedre kunnskap og hjelp om de biologiske aspektene. Men vi er avhengige av å få til en arbeidshverdag som funker i et miljø og i en oppgaveløsing.
Ofte er det små knepp som skal til for å få høyere nærvær, bedre trivsel og mer bærekraftige arbeidsmiljøer over tid.
Mange kvinner er fabelaktige kaospiloter med enorm evne til multitasking, samarbeid og gjennomføring. For å hente det frem hos flere må vi finne frem til de beskyttende og helsefremmende faktorene som kan styrke kvinners arbeidshelse: sosial støtte, god ledelse, autonomi, opplæring, mentorordninger og muligheter for faglig utvikling. Kunnskap om kvinnehelse og livsfaser må bli en del av arbeidslivets verktøykasse.
Summen av samtidige belastninger er en viktig årsak til at kvinner nå har nærmere 70 prosent høyere sykefravær enn menn. En bærekraftig løsning må ta innover seg at kvinnehelse er komplekst og påvirket av livsfaser, hormonelle endringer, og psykisk helse. Når vi ser disse faktorene i sammenheng, som én helhet, kan vi skape varig bedring i kvinnehelsen og kvinners arbeidshelse.