Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Publisert i Dagens Medisin 3. februar 2026.
Dersom vi hever grunnkompetansen på psykisk helse i befolkningen, vil unødvendig belastning på helsetjenesten minimeres.
Psykisk helse og livskvalitet som en del av prioriteringsgrunnlaget for politiske beslutninger er helt vesentlig. I en krigssituasjon vil det bli behov for den moderne versjonen av nabokjerringa til Gro Harlem Brundtland. En som kan bry seg og steppe inn når det røyner på. Da vil sannsynligheten øke for at det som kunne vært et eskalerende problem løses på lavest mulig nivå uten at det noensinne finner veien inn i helsetjenestene.
I langvarige og sammensatte kriser svekkes den reelle funksjonsevnen raskt dersom psykiske belastninger fører til redusert beslutningskvalitet, økt fravær, konflikter og tap av tillit – noe som ikke bare rammer enkeltpersoner, men hele tjenestekjeder og samfunnets evne til å opprettholde orden, trygghet og helsehjelp.
En trygg befolkning er en produktiv befolkning. I krig blir mange trukket ut av hverdagsliv, arbeid og sosiale strukturer. Vi er avhengige av at mest mulig driftes best mulig også under krig og kriser. Viktige roller i en krigssituasjon er eksempelvis renovasjonsarbeid og dagligvarehandel. Uten mat og renhold vil også helsetjenesten knele. Dersom de av oss som skal utføre oppgavene har god psykisk egenberedskap vil vi optimalisere muligheten til å kunne stå i jobb også under press.
Det er vel og bra at helsedirektørens mål er å betrygge. Det er hårfin balanse mellom å skremme og forberede befolkningen. Samtidig kommer vi ikke unna at evnen til å ta imot, sortere og plassere øker betraktelig dersom vi får bedre basiskunnskap om psykisk helse så vi klarer å stå i usikkerhet og uforutsigbarhet på best mulig måte.