Noen av lyspunktene fra fjoråret var knyttet til Ventetidsløftet, som ble lansert i mai 2024 for å redusere ventetidene ved sykehusene. Arbeidet har gitt effekt, og nye tall viser at det er færre som venter og ventetiden for påbegynt helsehjelp er kortet ned med fem dager i psykisk helsevern. Nå er snittventetiden 49 dager.
Noe av det viktigste for regjeringen i tiden som kommer er å fortsette arbeidet med å redusere ventetidene. Vi i Rådet for psykisk helse er forsiktig optimistiske, og håper den gode utviklingen fortsetter. Vi mener samtidig at det er forstemmende at målene for reduksjon ikke er enda høyere. Særlig for barn bør ambisjonene om nedkorting av ventetiden kraftig oppjusteres. Et mål om 45 dagers ventetid for barn og 44 dagers ventetid for voksne gir bare ikke mening. Det er ingen tvil om at tidlig hjelp er langt mer effektiv, og for et barn er halvannen måned fryktelig lang tid.
Fortsatt oppmerksomhet på Ventetidsløftet, innsats for å rekruttere og beholde helsepersonell og sammenhengende tjenester var blant hovedpunktene statsråden trakk frem. Han orienterte videre om at Norge vil samarbeide om helseberedskap med andre aktører i Europa, noe som er en positiv utvikling.
Samhandling mellom forvaltningsnivåene har som statsråden vektla et stort potensial for gode pasientforløp og må prioriteres. Det er også et sentralt mål å få ned sykefraværet til nivåene før pandemien, og slik spare en milliard til bruk direkte i tjenestene.