Lukk

Gode budsjetter for psykisk helse er investering i liv – ikke en utgift

I dag deltok vi i budsjetthøring i helse- og omsorgskomiteen, hvor vi etterlyste en totalpakke som gir intensjonene i opptrappingsplanen realistiske vilkår. De ekstra bevilgningene til psykisk helse er bra – men langt fra nok når flere har etterlyst en selvmordsmilliard.

Når levealder er laverere for folk med psykiske lidelser og rusproblemer og flere sliter, må vi satse på det som virker. Her er hele vårt innspill til helse- og omsorgskomiteen på dagens budsjetthøring.

Dimensjonering av tjenestene etter behov

Vi etterlyser en totalpakke som gir intensjonene i opptrappingsplanen realistiske vilkår. De ekstra bevilgningene er bra, samtidig tar de ikke innover seg det utfordringsbildet vi står overfor med lavere levealder og livskvalitet.

Riksrevisjonen har påpekt svak oppfølging av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer – en kritikk som fortsatt står ved lag. Gode budsjett må ses på som en investering ikke utgift. Til tross for politiske mål om å stanse nedbygging av døgnplasser, går kapasiteten fortsatt ned. Beleggsprosenten på noen døgnavdelinger er over 100. Det er nødvendig med styringsgrep for å ivareta pasientsikkerheten.

140 millioner mer til psykisk helse er bra, men holder ikke når vi og flere har varslet behovet for blant annet en selvmordsmilliard. Det må gjøres mer av det som virker, som Livslosen som redder folk i livskriser. Vi ber om at det sikres øremerkede midler til deres tilbud som ble fremlagt under høringen i går.

Selvmordsforebygging i overgangene

Her har sykehusene og kommunene et stort potensial. Det er i dag store hull i sikkerhetsnettet ved utskrivning. Samhandlingsverktøy må tas i bruk, blant annet vet vi at sikkerhetsplan er en metode med effekt. Her foreslår vi en planlagt målbar økning i bruk av sikkerhetsplaner på 20% per år. Relasjonelle forpliktelser redder liv, og krever tid og tillit ved innleggelse.

Frisklivssentralene må bli lovpålagt 

Frisklivssentralene spiller en sentral forebyggende rolle i å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer, og bør være et tilbud som omfatter mennesker med rus- og psykisk helseproblematikk på lik linje med den øvrige befolkningen. Frisklivssentraler er ikke spesifikt omtalt i lovverket. I en presset kommuneøkonomi vil dette påvirke prioriteringer. Derfor mener vi at dette tilbudet bør være lovpålagt

Styrke Rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp (RPH) bidrar til å forebygge alvorlige psykiske lidelser, reduserer behovet for sykehusinnleggelser og gir kortere ventetid for dem med mest omfattende behov. Ordningen er også samfunnsøkonomisk lønnsom, og det må sikres at kommunene har et handlingsrom i 2026 som blir stort nok for å kunne styrke sine tjenester.

Gjeldsproblematikk og psykisk helse

Uhåndterlig gjeld utløser en betydelig større selvmordsrisiko. (Anslagene i Europa varierer fra halvannen til fem ganger høyere sannsynlighet.) Det er behov for tverrsektorielle tiltak og koordinering mellom helse-, sosial- og økonomiområder.

Investere i det sivile samfunn

Norge må øke helsekompetansen blant folk for å få et robust samfunn med psykisk og fysisk styrket egenberedskap.

Frivilligheten er en bærebjelke. Investering i det sivile samfunn er mer nødvendig enn noen gang på grunn av uro, stress, og økt sosial ulikhet.

På Helsedirektoratets helseberedskapskonferanse tidligere i uka vises det til at grunnfinansiering av organisasjoner er en nødvendig forutsetning – ikke bare gjennom prosjektfinansiering. Forutsigbarhet og investering i demokratiets medspillere bør verdsettes slik at varigheten på tilskuddsordningene sikrer forutsigbarhet og økonomisk bærekraft.

Fellespotten på 12.4 millioner for paraplyer innen psykisk helse, rus og vold som er nytt, bes økes til 24.8 millioner. Organisasjoner skal ledes, administreres og koordineres. Mye av kunnskapsutviklingen og spredningen bæres av ideelle. Våre medlemsorganisasjoner trenger også en grunnfinansiering.

Beholde tannbehandling for sårbare og utsatte pasienter

Som vår medlemsorganisasjon Den Norske Tannlegeforening er vi sterkt kritisk til forslaget om å avvikle stønadspunkt 14, som vil innebærer at det ikke lenger gis stønad til tannbehandling begrunnet i sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Vi er bekymret for de pasientene som vil miste rettigheter, og vil anmode om at dette forslaget ikke vedtas.

Del på sosiale medier