Når levealder er laverere for folk med psykiske lidelser og rusproblemer og flere sliter, må vi satse på det som virker. Her er hele vårt innspill til helse- og omsorgskomiteen på dagens budsjetthøring.
Vi etterlyser en totalpakke som gir intensjonene i opptrappingsplanen realistiske vilkår. De ekstra bevilgningene er bra, samtidig tar de ikke innover seg det utfordringsbildet vi står overfor med lavere levealder og livskvalitet.
Riksrevisjonen har påpekt svak oppfølging av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer – en kritikk som fortsatt står ved lag. Gode budsjett må ses på som en investering ikke utgift. Til tross for politiske mål om å stanse nedbygging av døgnplasser, går kapasiteten fortsatt ned. Beleggsprosenten på noen døgnavdelinger er over 100. Det er nødvendig med styringsgrep for å ivareta pasientsikkerheten.
140 millioner mer til psykisk helse er bra, men holder ikke når vi og flere har varslet behovet for blant annet en selvmordsmilliard. Det må gjøres mer av det som virker, som Livslosen som redder folk i livskriser. Vi ber om at det sikres øremerkede midler til deres tilbud som ble fremlagt under høringen i går.
Her har sykehusene og kommunene et stort potensial. Det er i dag store hull i sikkerhetsnettet ved utskrivning. Samhandlingsverktøy må tas i bruk, blant annet vet vi at sikkerhetsplan er en metode med effekt. Her foreslår vi en planlagt målbar økning i bruk av sikkerhetsplaner på 20% per år. Relasjonelle forpliktelser redder liv, og krever tid og tillit ved innleggelse.
Frisklivssentralene spiller en sentral forebyggende rolle i å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer, og bør være et tilbud som omfatter mennesker med rus- og psykisk helseproblematikk på lik linje med den øvrige befolkningen. Frisklivssentraler er ikke spesifikt omtalt i lovverket. I en presset kommuneøkonomi vil dette påvirke prioriteringer. Derfor mener vi at dette tilbudet bør være lovpålagt
Rask psykisk helsehjelp (RPH) bidrar til å forebygge alvorlige psykiske lidelser, reduserer behovet for sykehusinnleggelser og gir kortere ventetid for dem med mest omfattende behov. Ordningen er også samfunnsøkonomisk lønnsom, og det må sikres at kommunene har et handlingsrom i 2026 som blir stort nok for å kunne styrke sine tjenester.
Uhåndterlig gjeld utløser en betydelig større selvmordsrisiko. (Anslagene i Europa varierer fra halvannen til fem ganger høyere sannsynlighet.) Det er behov for tverrsektorielle tiltak og koordinering mellom helse-, sosial- og økonomiområder.
Norge må øke helsekompetansen blant folk for å få et robust samfunn med psykisk og fysisk styrket egenberedskap.
Frivilligheten er en bærebjelke. Investering i det sivile samfunn er mer nødvendig enn noen gang på grunn av uro, stress, og økt sosial ulikhet.
På Helsedirektoratets helseberedskapskonferanse tidligere i uka vises det til at grunnfinansiering av organisasjoner er en nødvendig forutsetning – ikke bare gjennom prosjektfinansiering. Forutsigbarhet og investering i demokratiets medspillere bør verdsettes slik at varigheten på tilskuddsordningene sikrer forutsigbarhet og økonomisk bærekraft.
Fellespotten på 12.4 millioner for paraplyer innen psykisk helse, rus og vold som er nytt, bes økes til 24.8 millioner. Organisasjoner skal ledes, administreres og koordineres. Mye av kunnskapsutviklingen og spredningen bæres av ideelle. Våre medlemsorganisasjoner trenger også en grunnfinansiering.
Som vår medlemsorganisasjon Den Norske Tannlegeforening er vi sterkt kritisk til forslaget om å avvikle stønadspunkt 14, som vil innebærer at det ikke lenger gis stønad til tannbehandling begrunnet i sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Vi er bekymret for de pasientene som vil miste rettigheter, og vil anmode om at dette forslaget ikke vedtas.