Familiens kamp rundt middagsbordet

Når barn og unge rammes av en alvorlig spiseforstyrrelse som anoreksi, blir hele familien berørt. Anoreksi er blant de psykiske lidelsene med høyest dødelighet, og mye tyder på at vi nå ser en bekymringsfull økning i antall som rammes. Behandlere beskriver til NRK en eksplosiv vekst de siste årene, med stadig yngre pasienter. På Regional avdeling Spiseforstyrring på Haukland universitetssjukehus i Bergen har de hatt pasienter helt ned i åtte års alder. De fleste er mellom 12 og 13 år.

En nylig undersøkelse blant videregående elever, viser at én av ti jenter kvalifiserer til en klinisk diagnostiserbar spiseforstyrrelse. Én av tre jenter har et problematisk forhold til mat, kropp og spising.

Foreldrenes ansvar er enormt

NRKs reportasjer de siste ukene har avslørt alvorlig kapasitetsmangel i behandlingen. Pasienter skrives ut før de er ordentlig friske og blir svingdørpasienter mellom liv og død. Det legger et urimelig stort press familier til barn og unge med anoreksi og andre alvorlige spiseforstyrrelser.

Spiseforstyrrelser rammer ikke bare den som er syk, men hele familien. Matbordet har for lengst gått fra å være et samlingspunkt til å bli en duell.

Når behandlingskapasiteten svikter, skyves et livsviktig ansvar over på foreldre, som blir både omsorgspersoner og behandlere i kampen mot en livstruende sykdom. Foreldrene står i førstelinjen, og opplever at de nærmest må tre inn som helsepersonell når barna blir syke med anoreksi.

Da er det viktig at de får den hjelpen og støtten de trenger for å klare det som er en svært krevende omsorgsoppgave.

Familieorientert behandling

Familieorientert behandling (FBT) er anbefalt som førstevalg for barn og unge med spiseforstyrrelser. Metoden innebærer at foreldre får ansvar for måltidene hjemme, med veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Når behandlingen fungerer, gir den gode resultater. Likevel varierer kunnskapen om metoden i BUP-systemet.

Fortvilte foreldre har stått frem i media, de kjemper på alle fronter, kaller det de står i for et mareritt. En mor beskriver til NRK at det som å se et selvmord i sakte film når datteren ikke får den hjelpen som trengs for å komme seg ut av spiseforstyrrelsen. De føler seg alene med det enorme ansvaret det er å få barnet sitt friskt. Det er ingen tjent med.

Svingdørbehandling

Å være forelder til barn og unge med spiseforstyrrelse er i seg selv psykisk krevende. Følelser av skam, skyld, redsel og motløshet er vanlig. Mange har motstridende følelser både til deg selv og barnet, som i utgangspunktet kan gjøre det vanskelig å gi støtten barnet trenger i den krevende situasjonen det står i. Å stå alene med dette ansvaret kan bli en belastning som rammer hele familien – midt i den livsviktige tilfriskningsperioden.

Kampen er både for og mot

Det forplikter når Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre nå har uttalt at foreldre først og fremst skal være foreldre og ikke helsepersonell, og lover et betydelig løft for behandlingen av spiseforstyrrelser. Barn og foreldre må møte trygge og kompetente behandlere som evner å gi den støtten som trengs slik at behandlingen ikke oppleves som en ekstra belastning for familien, men som den livreddende helsehjelpen det skal være.

Sjansene for å bli frisk av alvorlige spiseforstyrrelser henger blant annet sammen med hvor tidlig du får hjelp. Det er avgjørende at denne hjelpen er helhetlig og vedvarende til du er frisk. Og det er avgjørende at denne hjelpen støtter alle som er involvert i bedringsprosessen.

Er du en forelder eller pårørende til et barn med spiseforstyrrelser, kan det være nyttig å besøke vår kunnskapsbank psykiskoppvekst.no. Her finner du blant annet en artikkel med råd før dere skal starte behandling.

De fleste blir friske også av alvorlige spiseforstyrrelser. Men det krever tidlig hjelp, riktig behandling og at familier får den støtten de trenger. Ingen foreldre skal stå alene med ansvaret for å redde et barn fra en livstruende sykdom.

Les også: Når maten sitter fast i hodet: Om kultur, kropp og kontroll | Rådet for psykisk helse