Byggeplanene spiser behandlingsplasser ved OUS

Av: Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Publisert i Dagens Medisin 22. oktober 2025.

Festtaler som krasjer med virkeligheten

15. januar i år presenterte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre årets helsetale (sykehustalen). Der skisserte han sin plan for å redusere ventetider og styrke den generelle helsetjenesten. Sentrale mål inkluderte etablering av en mer sammenhengende helsetjeneste, forbedret rekruttering og bibehold av helsepersonell, i tillegg til økt tilgjengelighet til psykisk helsevern. Styringsdokumentene til sykehusene innebar klare mål for å styrke innsatsen for psykisk helsevern. Dagens utvikling er stikk i strid med dette.

Umenneskelige prioriteringer

Det varslede budsjettkuttet på 19 millioner i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) vil utløse en enorm risiko for pasientene i regionen. Det koster penger å tilby spesialisert utredning og behandling til barn og ungdom med sammensatte psykiske lidelser og deres familier. Spørsmålet er hvordan man har planlagt å kompensere for konsekvensene. I et VG-oppslag setter overlege Egeland ved avdelingen det på spissen: «Vi kan ende opp med å måtte prioritere mellom en alvorlig syk psykotisk gutt med voldsfantasier, en dødssyk anorektiker, og en elleve år gammel gutt som ikke har vært ute av hjemmet på tre år.» Slike behandlingsprioriteringer danner ikke grunnlag for den tilliten tjenesten står og hviler på.

Helseplager hos unge haster alltid

Vi har over flere år jobbet for flere døgnplasser og kortere ventetid, og behovene i BUP er spesielt viktige. En dag i et ungt liv skal fylles med formativt innhold – personligheter dannes og fremtider bygges – og det er derfor så enormt viktig at hjelpen er der når det er behov for den. En ekstra dag for et ungt menneske er proporsjonalt en større del av livet enn for oss andre.

Mismatch mellom kart og terreng

Fremtidens IT-løsninger og flotte lokaler på Gaustad vil ikke hjelpe disse unge pasientene sitt behov for behandling i dag. Og det har ikke kommet noen indikasjon på at kommunenes ressurser vil øke for å ta vare på et økt volum med pasienter spesialisthelsetjenesten ikke hadde råd til å behandle.

Ambisjonene fra opptrappingsplanen for psykisk helse og oppdragsdokumentet/styringsmålene gir helt andre føringer enn forslag til sparetiltak. Vi har tiltro til at konsekvensutredninger og ROS-analyser legger et bedre beslutningsgrunnlag for nye og bedre tiltak. For hvordan skal man kunne styrke psykisk helsevern og spesielt BUP når kart og terreng overhodet ikke samsvarer?