Stopp plapringen i hodet

Noen ganger gjentar man anklager mot seg selv fordi man ikke vet hvordan man kommer seg ut av en vanskelig situasjon. Negativt selvsnakk gjør ting verre, men hvordan skal man klare å roe ned tankekarusellen?

(Illustrasjon: Illustratørene/Elisabeth Moseng)

Når noe opprørende skjer, setter hjernen i gang med en sterk og ofte destruktiv tankestrøm. Det blir umulig å beholde roen, tankene løper rundt i ring, og uro overtar der det før var stille innvendig. Vi snakker taust med oss selv, og lytter til hva den indre stemmen sier. Dette kommer fram i en populærvitenskapelig bok som amerikaneren Ethan Kross har skrevet.

Ethan Kross er forsker og professor i psykologi og ledelse ved Universitetet i Michigan. Chatter – the voice in your head, why it matters and how to harness it er oversatt til over tjue språk og ble i fjor utgitt i Sverige under tittelen Tjatter – hur du övervinnar oro och ältande, og på norsk under tittelen Tankespinn.

Boka har flere forslag til hva man kan gjøre for å få igjen kontrollen. Blant annet bør man ikke si alt man tenker til andre. Når det koker i hodet, bør man prøve å skape avstand til det som er vanskelig, ved å tenke framover, eller ved å tenke på et hyggelig minne. Det hjelper også å skrive ned tankene på papir.

Styrken i stemmen

Hjernen er laget slik for at mennesket skal klare seg i en farlig verden. Og stort sett fungerer den tause samtalen den enkelte har med seg selv helt utmerket. Kloke tanker styrker selvbildet, du løser oppgaver på skolen eller på jobben, og får tips om hvordan du kan bli bedre i sosialt samspill.

Men hjernen jobber også kontinuerlig med å definere hvem du er og hvordan du skiller deg fra andre. Hvis man for eksempel får en akutt psykose bryter dette systemet sammen. Ved psykose kan man oppleve å miste kontakten med kroppen, og føle at tankene ikke er ens egne, men er påført utenfra.

For å unngå psykose er hjernens hvilenettverk avgjørende, fordi det er her opplevelsen av jeg-et skapes gang på gang. Hvilenettverket innebærer sterk stabilitet i forståelsen av hvem vi er. Men dette kan også låse oss fast i destruktive tankemønstre.

«Hva kan vi gjøre for å ta kloke avgjørelser under giftig stress», spør Kross. Selv om han lærte av faren sin å «se innover i seg selv» for å finne svar, påpeker han at det ikke er noe man bør dyrke i alle situasjoner.

«Kanskje blir vår indre stemme påvirket av ‘stemmer’ vi hører i sosiale medier», spør han. Et av hans råd er å ikke være passiv på sosiale medier, fordi det øker opplevelsen av at andre er mer vellykket enn du er.

Hjelper med avstand

Ethan Kross havnet selv i krise da han ble utsatt for en drapstrussel etter å ha deltatt i et tv-program. Fra å ha hatt sinnsro, ble han i løpet av kort tid paranoid og styrt av tankekarusellen. Han gikk søvnløs rundt med balltre hjemme på nettene.

Det som hjalp, var at han til slutt sa sitt eget navn. Det var en natt han googlet for å finne en livvakt som var spesialist på akademikere. Plutselig sa han taust til seg selv: «Hva er det du driver med, Ethan? Dette er galskap!»

Det å bruke navnet ga en liten avstand til plapringen i hodet. Etter kort tid klarte han å bli rolig igjen, og innså at politiet hadde rett da de sa at trusselen ikke innebar noen reell fare.

Kross foreslår at man bruker distanse i alle former for å få kontroll med en situasjon. For eksempel hjalp slektsforskning en ung kvinne som var student og veldig ensom. Å få kunnskap om slektninger som levde for lenge siden ga henne perspektiv på egen livssituasjon.

Hjernen jobber kontinuerlig med å definere hvem du er og hvordan du skiller deg fra andre.

Overtenking ødelegger

Man ødelegger for seg selv ved å være overdrevent opptatt av hva man tenker, og ved å observere seg selv i alle situasjoner, viser ny forskning.

Kross skriver at overtenking undergraver innsatsen på jobben og påvirker våre relasjoner negativt. Det kan også øke risikoen for fysisk sykdom fordi stress svekker immunforsvaret. Og overtenking kan omgjøre et trygt kjærlighetsforhold til en slagmark.

«Kort og godt kan man si at våre tanker altfor ofte ikke redder oss fra våre tanker.» … «Vi snur blikket innover for å få kontakt med vår indre coach, men møter vår indre kritiker i stedet.»

Støter bort dem vi trenger

Sterke følelser driver oss til å snakke med andre om det vi har opplevd og det vi tenker. Unntaket er ting vi skammer oss over.

Men Kross skriver at hvis vi gjør dette for ofte og for mye, støter vi bort dem vi trenger kontakt med. Det virker som at emosjonell smerte minsker følsomheten for at andre har fått nok, skriver han. Han advarer også mot felles grubling. Det skjer hvis du forteller en venn om dine bekymringer og vedkommende deler din oppfatning. Det gjør saken verre. Den som grubler trenger å bli forstått, men trenger også motforestillinger og forslag til løsning.

En studie av ungdomsskoleelever viste at de som hadde lett for å gruble, snakket mer med sine venner om det enn andre. Studien viser også at å dele grubling kan gjøre at andre unngår deg, selv om du har gode grunner for å betro deg. For elever på ungdomsskolen kan dette få smertefulle konsekvenser. Man kan bli venneløs og utsatt for sladder, eller bli mobbet.

Det er umulig å gjøre en oppgave hvis tanke-karusellen går på full speed.

Trenger konsentrasjon

Konsentrasjonen din er avhengig av at tankene dine ikke løper løpsk. Det er umulig å gjøre en oppgave hvis tankekarusellen går på full speed. Derfor må vi lære oss teknikker for å roe oss ned når plapringen overtar.

Barn trenger også å lære om dette. Foreldre og andre voksne kan for eksempel lære barn å «zoome» ut når de forteller om en ubehagelig opplevelse på skolen eller lekeplassen, slik at de klarer å distansere seg fra det de har opplevd. •


Kilde: Tjatter. Hur du övervinner oro och ältande. Ethan Kross. Svensk utgave, Natur & Kultur, 2021.

Vipps: 12137