Etterpå: klokskap

Det er mennesker som skaper tomrom, eller fellesskap.

Mye av den offentlige samtalen siden rom­julen har handlet om selvmord. Det gjør også en del av denne utgaven av Psykisk helse. Hensikten er å forstå og lære, men først og fremst å finne ut hva som kan gjøres bedre, slik at ikke så mange tar sitt eget liv.

Tall er abstrakt. 600 selvmord i året er statistikk. Men elleve sønner, døtre, venner, fettere og kusiner, mammaer og pappaer som tar livet sitt på en uke er ikke det. Det er katastrofe. Og det skjer hver uke.

Noe av den viktigste lærdommen etter Ari Behns død er at selvmord har en historie som utvikler seg over tid, sier forsker Fredrik Walby i et intervju her. Den historien dreier seg ofte om psykiske problemer, selv om det naturligvis ikke er et én til én-forhold mellom psykiske problemer og selvmord. Tilstanden av håpløshet og psykisk smerte er den viktigste årsaken, sier forskeren.

Er det noe vi også har lært av disse katastrofene er det at denne tilstanden ikke er forbeholdt fattige eller rike, unge eller gamle. Alle kan komme dit.

Ja, vi kan ikke ha det sånn at svarte natta bare skal valse rundt og ta for seg, for å sitere poet Trygve Haug. Men svarte natta har et handlingsrom. Det er oss. Det er mennesker som skaper tomrom, eller fellesskap, muligheter for å snakke sammen, forståelse og aksept. Men vi har også strukturer og betingelser som grobunn. Her er det stor­samfunnet kommer inn. Det er snakk om tiltak mot mobbing, tilbud til barn og unge på fritiden, tilgang til helsetjenester, rask psykisk helsehjelp og redusert økonomisk ulikhet. Disse elementene rår vi over, det gjelder å se det.

Ett slikt element viser vi også i dette magasinet, med fotodokumentaren om rockebandet The Fruits. «Nå definerer jeg meg som musiker og menneske» sier en av medlemmene. Alt henger sammen med alt. •

Vipps 12137