Fristed for unge jenter

– Vi får tatt litt av vekten av skuldrene, liksom, og får ut ting man kanskje ikke kunne ha snakket om så lett ellers. Det er trygt å åpne seg for de andre i jentegruppa fordi alle har undertegnet en kontrakt om taushetsplikt. Det blir en slags trygg havn, sier Alina Malik.

En gjeng jenter er samlet til samtaler på Ellingsrud fritidsklubb i Oslo. Målet er å styrke jentenes selv­følelse, lære dem å sette grenser, kjenne på sine egne følelser og fordommer og mestre hverdagen på en bedre måte.

– Vi støtter hverandre, sier Mai Østby. – Hvis vi merker at en av de andre jentene har problemer, så kan vi snakke med dem om det.

Vi møter dem på klubben, sammen med to andre venninner: Ida Keskin og Ea Steinberg. Alle er i alderen 14 til 15 år. Tilbudet i Alna bydel – der fritidsklubben ligger – gjelder niendeklassinger. Sisterhood kan ta imot opp til 12 jenter, men har også hatt 14.

– Vi ville ikke si nei til bare to jenter, forklarer instruktør Gorana Colic-Stjelja. – Så da ble det 14 det året.

Hun sier at tilbudet er populært, at det er ment for helt vanlige jenter og ikke nødvendigvis for unge med spesielle problemer.

– Sisterhood er rett og slett en lukket jentegruppe som er ment å være et pusterom for unge i en litt sårbar alder. Vi bygger opp en relasjon med dem, snakker om ulike temaer fra det mest dagligdagse, som vennskap, gutter og kjærlighet, til mer vanskelige ting som vold, voldtekter, rus og kriminalitet. Meningen er at vi skal være en slags storesøstre som er tilstede hvis de skulle trenge råd og veiledning – å skape en fin atmosfære for dem, sier hun.

Gorana har sin formelle bakgrunn i psykologi og kriminologi. De to andre instruktørene, Dijana Colic og Nathalie Nordstrøm, har begge tatt det Sisterhood-kurset som tilbys på Frogner. Temaer som hersketeknikker, sosiale medier, kropp, seksualitet og nytelse, samt kjønn og identitet står sentralt. Men det er opp til fellesskapet å bestemme hvilke emner man tar opp.

– Det kan være alt fra dårlige karakterer til problemer hjemme, problemer med seg selv og sitt eget hode, som Mai formulerer det.

– Det er lettere å åpne seg innenfor gruppa enn det er på utsiden, sier hun.

For instruktørene er det viktig å bygge relasjoner med jentene.

– De fleste har jo en mamma, eller pappa eller storesøster de kan spørre, men noen ganger vil man kanskje helst snakke med noen som kan se det litt fra utsiden, som ikke er i familien. Da har de mulighet til det med oss, sier Gorana, som forteller at de ofte starter med enkle temaer som det å være jente, skole, familie og lignende. Først når tilliten er der, går man over til det som ofte kan være litt mer vanskelig.

– Det er ting de kanskje ikke vil snakke om første gang de møter oss, men som vi kan ta opp etter syv eller åtte uker, når vi har etablert en relasjon med dem.

De snakker om ulike former for øvelser, og Dijana Colic forklarer at det for eksempel kan handle om uavsluttede setninger som jentene skal avslutte slik de ønsker.

– På den måten kan jentene reflektere over det vi snakker om og kanskje dele noen av sine erfaringer. Eller de kan stille spørsmål om noe de lurer på. Noen ganger kan vi svare på det selv, andre ganger må vi kanskje søke litt før vi finner svaret eller finne noen andre som kan gi svar på spørsmålene.

Ida forteller at hun ble med i gruppa fordi hun hadde lyst til å bli mer kjent med andre jenter. Hun sier hun har fått mer ut av fellesskapet enn hun hadde forventet.

– Det er noe å glede seg til, sier hun. – Vi prater om alt, kan være åpne om alt. Jeg tør å si sånne ting som jeg vanligvis ikke ville ha pratet med folk om. Det er fint å få det ut noen ganger.

– Er det kanskje en modningsprosess?

– Jeg føler at jeg har blitt flinkere til å håndtere hverdagen. Man blir nok mer stabil av det, sier hun.

I gruppa er det jenter med ulik etnisk bakgrunn. Det skyldes ikke noen bevisst utvelgelse, men at Ellingsrud er et multikulturelt lite samfunn.

– Men det er fint at det er bredde, sier Gorana.

– Ulike jenter lurer ofte på ulike ting.

Kulturforskjeller, religion og livssyn er temaer som kommer opp. Mangfold settes opp mot fordommer.

– Jentene kan snakke fritt om fordommer de eventuelt måtte ha, og det er veldig mye diskusjon og refleksjon rundt disse temaene. Det er opp til jentene selv å komme fram til en løsning, å forstå hvorfor de har fordommer hvis de har dem. De skal prøve å forstå sine egne meninger. Hvorfor mener jeg dette? Hvorfor har jeg slike fordommer, hvor kommer disse fordommene fra?

– Men jentene har stor respekt for hverandre, sier Nathalie.

– De erkjenner at de er ulike og har forståelse for det. Noen ganger blir de rett og slett enige om å være uenige.

Jentene har trukket inn på musikkrommet. Her fins alt fra den enkle, akustiske gitaren til mer avansert utstyr som mikrofoner og forsterkere, keyboard og trommesett. På veggen henger et gammelt oljemaleri som viser et landskap.

Ellingsrud fritidsklubb holder til i et nesten nytt bygg som byr på diskorom, treningshall, stue og felles­rom med biljard. Men det er ingen andre her når jentene møtes til sine ukentlige samtaler.

– Er det greit å ha noen andre enn foreldrene å snakke med noen ganger?

– Jaa – jentene trekker litt på det. Men sier det er fint å ha noen voksne å snakke med som ikke bestemmer over dem. Aldersforskjellen er heller ikke så stor mellom klubblederne og jentene. De deler mye med jentene som foreldrene kanskje ikke ville ha delt.

– De snakker med oss om sine liv også, og om ting som andre voksne kanskje ikke snakker om, nikker de.

– Det blir en annen måte å dele våre liv på, sier Ea.

– Jeg tror ikke vi ville ha snakket om rus og sånn ellers.

Les hele bladet - hver gang! Bestill abonnement her.