RELASJONER
Følelser gjør mer vondt hvis man prøver å unngå dem, skriver psykologene Hanna Sahlin og Elizabeth Malmquist i den svenske boka Känslor som kraft eller hinder. Og hvis noen rundt deg misliker din følelsesmessige reaksjon, kan reaksjonen din faktisk bli enda sterkere.
Hvordan skal man da klare å regulere sine følelser? Ifølge denne boka, må man først klare å holde fast ved følelsen. For mange er problemet at de ikke kjenner igjen egne følelser, fordi deres reaksjoner ble avlært da de var barn. Hvis du for eksempel har fått høre at du er overfølsom, nærtagende, eller «lille persille», har du lært å skamme deg over din følsomhet. Og ugyldiggjøringen av enkelte følelser blir «sannheten». Som voksen legger man ikke en gang merke til at man dømmer enkelte følelser vekk, det skjer helt automatisk.
Dette kaller forfatterne av Känslor som kraft eller hinder invalidering, som betyr at enkelte følelser regnes som ugyldige eller «ulovlige». Som for eksempel sinne, gråt eller tristhet.
Sekundære følelser
Psykologene kaller noen følelser for sekundære følelser. Det er følelser som kommer i stedet for dem som er regnet for ugyldige. For eksempel kan en mann som blir redd i biltrafikken, reagere med å bli sint. Han er egentlig redd, men aksepterer ikke sin frykt. Og en kvinne som blir skuffet over ektemannen, som hadde lovet å handle mat og lage middag, men som ikke kommer hjem på ettermiddagen, kan sende ham en rasende tekstmelding. Hun innser ikke at det er skuffet hun er, for skuffelsen blir kamuflert som sinne.
Sekundære følelser kan gjøre oss mer forvirret på hva vi egentlig føler. Man kan virke som en lite reflektert og ubevisst person, og kanskje ikke ha det helt bra med seg selv.
Trusler og hån
Mange mennesker er blitt hånet mens de var små, av søsken eller andre barn, fordi de har vært lei seg, sinna eller redde. Kanskje fikk du ofte høre: «Alltid skal du overdrive!», eller ble truet av dine foreldre: «Nå slutter du med den skrikinga, ellers …». Dermed vekker tristhet hos deg skam eller redsel.
For å kunne lære å regulere følelsene, må du først bli kjent med dine egentlige reaksjoner. Hvordan har du det hvis du føler ensomhet eller skam, for eksempel? Boka foreslår ulike øvelser for å bli oppmerksom på hva som skjer i kroppen.
Øvelsen går ut på å sette seg i en stol, ta et dypt åndedrag, og tenke på en situasjon hvor man kjente for eksempel skamfølelse. Hva kjenner du i kroppen når du tenker på det? Hvor i kroppen kjenner du noe? Hvilke impulser til handling får du? Hvilke tanker dukker opp? Hvilke ord beskriver følelsen best?
Man kan godt skrive svarene ned i en dagbok. Til slutt skal man konkludere: Hva var det sterkeste signalet på skam? Var det en tanke, en kroppslig opplevelse eller en handlingsimpuls?
Kortvarige blaff
Noen påstår at de klarer å stenge av vonde følelser, men på lengre sikt mener forfatterne at man får smerter i kroppen av en slik strategi. Følelsesregulering er noe helt annet. Det er å kjenne igjen hva det er, akseptere følelsen uten å fordømme, ikke holde fast på den, men tåle den uten å skyve den unna.
– Følelser er kortvarige, skriver forfatterne. De nevner for eksempel hvordan du kan forholde deg til en beskjed om at jobben du søkte på, og som du inderlig ønsket, ikke ble din likevel:
– Du får vite at du ikke fikk stillingen. Du kjenner en stor skuffelse, det verker i hele kroppen, du sliter med å puste. Du tar et dypt åndedrag og lar følelsen rulle over deg.
Forfatterne understreker også at kroppslig bevegelse er nødvendig for å kunne regulere følelser. Særlig hvis man er redd, overveldet eller har det vondt, kan det hjelpe med intensiv trening. Ved å slite ut kroppen, tenker man klarere og får dermed en bedre mulighet til å skjønne hvordan man skal løse problemene.
Tar det ut på andre
Mange som kjenner sine følelser dårlig, stenger dem inne bak en maske, og forstår kanskje ikke hvordan de tar ut dårlige følelser på andre. Kanskje har de blitt utsatt for vold i oppveksten, og er verbalt og fysisk voldelige mot andre når de selv ikke har det bra.
Men personer som har levd i forhold med mishandling, eller har vokst opp i voldelige hjem, får en mye større følelsesmessig sårbarhet enn det som er vanlig, skriver forfatterne. Kanskje er dette de samme personene som fort havner i konflikter i familien eller på jobben? De handler på impulsen som følelsen gir, uansett om det er smart eller ikke.
– Noen ganger når vi virkelig anstrenger oss for å beherske impulsen til å handle på følelsen, blir det likevel feil. En forklaring kan være at vi bygger følelsesreguleringen på ønsket om å bli kvitt ubehaget så fort som mulig, heller enn å våge å stå i det, skriver forfatterne.
Sjalusi – gjør tvert om
Hvis man for eksempel opplever sjalusi, kan man øve på å ikke tenke negativt om den som man opplever svikter. Hvis det er partneren din, kan du gjøre det motsatte av impulsen sier: Slutt å spørre hvem han har truffet. La ham gjøre ting alene uten å spørre ham ut, selv om han er borte en hel dag. Slapp aktivt av i kroppen. Fortell ham om hva du har drevet med, uten å vente at han også forteller. Slik kan man øve på å bli mindre sjalu. Det samme kan man gjøre med andre vonde følelser, som misunnelse og avsky.
Noen av oss har lett for å sitte fast i sterke følelser. Rådet er at hvis sterke følelser har lett for å ta overhånd, bør man øve på å registrere følelsen og siden slappe av. Ikke ta følelsene så alvorlig at man drukner i dem. Man kan øve på å akseptere at alle følelser er gyldige.
Ved å tillate seg selv å være sårbar, blir det kanskje lettere å vise sårbarhet overfor andre. Det vil sannsynligvis føre til sterkere relasjoner, og ikke minst, et bedre selvbilde. •
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
