Hadde svulst: Behandlet for bipolar lidelse

Etter år med utredninger, innleggelser og behandling for angst, depresjon og bipolar lidelse, fant Pål Jørgensen ut at han hadde en svulst på binyrene. Det var årsaken.

Bilde av Pål Jørgensen

ENDELIG FRISK

– Jeg er kvitt de psykiske plagene, men ikke diagnosen. Det fins ikke noe system for korrigering i psykiatrien, sier Pål Jørgensen, etter at han ble operert for svulst på binyrene.

(Foto: Ola Sæther)

Først da Pål Jørgensen (61) fikk hjertesvikt, og ble undersøkt med røntgen, så legene svulsten på binyrene, som har gitt ham plager i årevis. Svulsten kalles feokromocytom, og er en svært sjelden kroppslig sykdom som gir utslag som ligner på flere psykiske lidelser. Slike svulster er som regel godartet, men de medfører en overproduksjon av hormonene adrenalin, noradrenalin og dopamin. Disse hormonene styrer humøret, sinnstilstanden og lykkefølelsen. Symptomene kan være sinneanfall, angstanfall, uro, depresjon og psykose.

Spre informasjon

Pål Jørgensen har tatt med flere artikler fra utenlandske medier og medisinske tidsskrift om feokromocytom til vårt møte.

– Informasjon om denne tilstanden må nå bredere ut, sier han. Pål Jørgensen er obduksjonstekniker og har jobbet i 17 år på patologisk anatomisk avdeling på Akershus universitetssykehus. Selv om feokromocytom er nokså sjelden, har Jørgensen sett det selv hos andre, hos døde personer.

– Noen ganger finner man tilfeldigvis feokromocytom under obduksjonen, forteller Jørgensen.

Ubehandlet kan sykdommen i tillegg til å gi symptomer på psykiske lidelser gi hjertesvikt. Det fikk også Pål Jørgensen i år. Han ble operert rett før påsken.

– Av og til tenker jeg på hva om jeg hadde dødd av hjertesvikten, da er det ikke sannsynlig at noen hadde koblet de psykiske plagene og hjertesvikten.

Som en tiger

Historien om hvordan Pål Jørgensen til slutt fikk diagnosen feokromocytom, inneholder opphopning av vann i kroppen, væske i lungene og hjertesvikt. Den inneholder også det som ble tolket som normal EKG – måling av hjertets elektriske aktivitet. Samtidig hadde han angst, depresjon og uvanlig uro over lengre tid. Han ba om psykiatrisk hjelp, ble innlagt, og han ble også tvangsinnlagt flere ganger.

– Jeg må skryte av hjertelegen min som koblet symptomene, sier Jørgensen.

Noen kan ha slike svulster uten å produsere for mye hormoner.

– Svulsten trigges av stress. Jeg hadde flere ytre stress-faktorer, forteller Jørgensen.

Han har fått terapi mot angst i lang tid uten at det har hjulpet.

– Hvis det står en psykiatrisk diagnose i journalen din, forfølger den deg hele veien. Hvis det ser ut som du har normal EKG, er det tegn på en psykisk sykdom hvis du sier du har hjertebank eller hjerteflimmer, sier Jørgensen.

– Disse hormonene er de samme som du produserer i en farlig situasjon, hvor du må bestemme deg for å flykte, slåss eller stå helt stille. Feokromocytom er en tiger, sier Jørgensen. Han trekker pusten litt og fortsetter:

– Hva er en tiger? Det er når du opplever verden som truende. Da får du angst. Denne angsten kommer fra det autonome nervesystemet, det er ikke viljestyrt, du kan ikke gjøre noe med den.

Tilpasset seg

Pål Jørgensen kunne ikke si på jobben at han hadde angst, forteller han. – Ingen ville skjønne det. Vi jobbet med dødens brutalitet hver dag. Vi møtte pårørende og vi visste aldri hvem som lå på benken når vi kommer. Det var en tøff kultur der.

Noen ganger var det personer han hadde kjent eller møtt.

– Du jobbet med obduksjon i alle disse årene, selv om du hadde en «innebygget» angst?

– Det handler om tilpasning. Når man går med disse stoffene i kroppen lenge, oppfatter man virkeligheten annerledes enn andre. Man blir litt «rar». Jeg hadde symptomer allerede da jeg var liten, som mareritt og svettetokter. Når jeg ble utsatt for mye ytre stress, klarte jeg ikke tilpasse meg lenger, da ble jeg syk. Etter å ha fått operert vekk svulsten, er livet helt annerledes, forteller Pål Jørgensen.

– Hjertebanken er helt borte. Angsten er borte. Tinnitus-en er borte. Jeg er kvitt de psykiske plagene, men jeg er ikke kvitt den psykiatriske diagnosen, sier han og smiler litt. Han har fortsatt en diagnose på bipolar lidelse, men han er ikke enig i den.

– Når du tenker tilbake på din sykehistorie, hva slags følelser har du?

– Jeg har vært veldig sint, men også nysgjerrig. Det er vanskelig å forstå at mangelen på kunnskap er så stor. Det er vanskelig å akseptere det. Derfor ønsker jeg å bidra til å spre kunnskap, sier Pål Jørgensen. •