Nå eller aldri

Berit Hedemann, en prisbelønt radiojournalist, debuterte som forfatter i 2014 med romanen «All min forakt», som handlet om et forhold mellom en kvinne som ikke klarer å bryte, og en mann som utnytter og bedrar. Nå har Hedemann kommet med en ny roman, som ikke er en oppfølger, men som kanskje kan tolkes som det likevel. Hovedpersonen Birgit er blitt pensjonist. Hun er glad til, for «hun var lei av menneskene, av smiskingen, maktkampene, intrigene». Hun var lei forfengelighet og hadde «konkurrert hele livet, på kvinners usynlige vis». «Hvem var yngst, vakrest, klokest, mest kritisk, vennligst, morsomst, best på gitar, best til å danse, hun orket ikke lenger. Fra nå og fram til døden var det bare tap.» Birgit selger villaen på vestkanten og Mercedesen og flytter til familiegården oppe i dalom. Der driver hun selvransakelse og angrer på hva hun lot datteren gå gjennom i oppveksten. Birgit hadde levd et sekstiåtterliv, med flere kjærlighetsforhold som aldri ble slik hun hadde ønsket. Hun har likevel noe ugjort. Hun vil bygge et tempel for godhet i den lille bygda. Romanen skifter mellom å være en underholdende fortelling om bygdefolk og byråkrati og et alvorlig oppgjør med fortid og svik. Den kunne vært kortere, og morsommere. Det er ikke ofte man ler underveis, enda tematikken innbyr til humor. Hedemann er ingen puritaner. Begjæret lever livet ut. Og det er det ingen grunn til å moralisere over. •