Sensitiv styrke

– Å være høysensitiv er ikke det samme som å være sjenert eller nevrotisk, som mange tror. Du får med deg det meste i enhver situasjon. Det er utmattende, men det kan også være en fordel, sier psykolog Elaine N. Aron.

Elaine Aron

Noe feil

– Før jeg begynte å forske på dette, trodde jeg det var noe feil med meg. Det samme gjelder for veldig mange andre, forteller Elaine Aron.

(Foto: Linda Bournane Engelberth)

Psykolog Elaine N. Aron regnes som en pioner innen forskningen på høysensitive personer.  Nå er bestselgeren «Særlig sensitiv – La sårbarheten bli din styrke» oversatt til norsk. Aron er i Oslo for å delta på en konferanse om sunt arbeidsliv, men også for å lansere boka. Det er mange som vil møte henne. 

– Jeg har faktisk avlyst en middag i kveld. Det blir for mye, dessverre. Det er sånn det er for oss høysensitive. Vi blir så overstimulerte og slitne, så vi må legge inn pauser.

Gjelder én av fem

Som høysensitiv er du var for støy og kaos. Du er mer oppmerksom enn andre, og tar inn over deg små nyanser og inntrykk i enhver situasjon. Du blir lett overveldet av egne og andres følelser. Dermed blir du overstimulert og sliten.

– Før jeg begynte å forske på dette, trodde jeg det var noe feil med meg. Det samme gjelder for veldig mange andre, forteller Aron.

Ifølge Arons kartlegging har rundt 20 prosent av oss dette trekket. Ved å sette et navn på høysensitiviteten og vise at det er et personlighetstrekk mange av oss deler, håper Aron å gjøre det litt enklere å ha det.

«Å være høysensitiv betyr at du er oppmerksom. Du får med deg det meste i enhver situasjon. Det er utmattende, men det er også en fordel.»

Satte navn på det

– Jeg oppdaget ikke et nytt personlighetstrekk. Jeg satte bare et navn på noe som har vært misforstått lenge. Å være høysensitiv er ikke det samme som å være sjenert eller nevrotisk, som mange tror. Det er ikke et problem. Sier Aron.

– Å være høysensitiv betyr at du er oppmerksom. Du får med deg det meste i enhver situasjon. Det er utmattende, men det er også en fordel. Vi er flinke til å plukke opp ikke-verbale tegn. Vi er empatiske, og vi er gode rådgivere. For vi ser mye, selv om vi ikke alltid snakker høyt om det.
Hun legger til at å være høysensitiv ikke er synonymt med alltid å være snill og oppmerksom. – Dessuten kan høysensitive være veldig frekke, særlig hvis vi er overstimulerte. Jeg har lært meg å kjenne det komme. Når jeg er sliten, må jeg bare si til mannen min: «Nå er det nok. Vi kan ikke snakke mer om dette. Ikke si noe mer, ikke ta på meg, bare få meg i seng.»

​ Må ha pauser

Da hun først begynte å forske på høysensitivitet for over 20 år siden, trodde hun selv at det var identisk med å være innadvendt. Men kartleggingen viste at 30 prosent av høysensitive personer faktisk er utadvendte.

– Du kan være høysensitiv uten å være innadvendt eller sjenert. Det som skiller høysensitive fra andre, er at vi blir overstimulerte og må kompensere for dette. Vi må ha pauser.
Budskapet til Aron er at dette ikke er feil. Det er ikke noe galt med deg selv om du blir sliten av å være i store forsamlinger. Målet med Arons bok er heller ikke at du skal bli mindre sensitiv, men at du kan lære å ta forholdsregler. Å forstå hvilke situasjoner du kan eller er villig til å tåle, og i hvor store doser.  

– Mitt ønske for høysensitive mennesker er at de finner en måte å leve livet på som ikke er overstimulerende. På det samfunnsmessige planet håper jeg at høysensitive finner sin stemme. At de lar verden vite hva de tenker og hva de ser. Vi må få balansert verden litt.

​Skvetter lett

Vi sitter i restauranten på Operaen, med utsikt mot fjorden. Det er tidlig mandag morgen, så turistene har ikke inntatt Operaen ennå. Det er fortsatt rolig rundt oss. En servitør går forbi og mister en gaffel i steingulvet. Aron hopper i stolen.

– Det er et godt eksempel! Vi skvetter mye lettere enn andre. Og jeg mister med en gang konsentrasjonen. Men jeg må styre den inn igjen, sier hun, og setter skylapper for øynene med hendene.

– Veldig mange høysensitive personer blir misforstått. Vi vet for eksempel nå at barn som blir sett på som spesielt vanskelige, gjerne er høysensitive.  
En følge av å være høysensitiv som barn er nemlig at du kan bli hyperaktiv. Det overstimulerende miljøet i et klasserom kan særlig ha denne effekten på gutter, forklarer Aron.

– Betyr det at barn kan være feildiagnostisert med ADHD?

– Det er mulig at feildiagnostisering forekommer. Men det er også mulig å være både høysensitiv og ha ADHD. Er du i tvil, er hovedforskjellen at sensitive barn har lett for å konsentrere seg i rolige omgivelser.

– Men dette trengs det mer forskning på, sier hun. •