Bedre traumebehandling

– En stor andel barn og unge sliter med posttraumatisk stress på grunn av vold, mobbing eller seksuelle overgrep. En ny behandlingsmetode, i kombinasjon med et godt forhold til terapeuten, er effektiv, sier forsker Silje Mørup Ormhaug.

Barn med hodet på pulten

SKAMMER SEG

– Mange skjuler årsaken til problemene. Andre kan tro det er ADHD fordi man blant annet sliter med konsentrasjon. Noen tror det er depresjon, siden man trekker seg tilbake, og andre tror man har angst, siden man er veldig engstelig, sier forsker Silje Mørup Ormhaug.

(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

I sin doktorgrad har psykologspesialist Silje Mørup Ormhaug sett på hvordan behandlere kan gi best hjelp til traumatiserte barn og unge. Hun har særlig undersøkt betydningen av en god relasjon mellom klient og terapeut, og et av spørsmålene har vært om relasjonen er viktigere enn hva slags metode som blir brukt.

– Vi finner at en god relasjon er viktig, men ikke nok. En ny behandlingsmetode, som kalles traumefokusert kognitiv atferdsterapi, er et effektivt verktøy som reduserer barnas plager dersom behandlingen blir gitt innenfor rammen av en god relasjon mellom terapeut og klient, sier Ormhaug.

– Mange barn og unge sliter med posttraumatisk stress på grunn av vold, mobbing eller seksuelle overgrep.

Hennes doktorgradsarbeid er en del av en større studie av 156 unge som sliter med post-traumatisk stress. Ungdommene, de fleste rundt 15 år, var klienter ved vanlige klinikker for barn og unges helse (BUP). Halvparten av deltakerne fikk behandling med den nye metoden, mens den andre halvparten fikk den behandlingen som var tilgjengelig ved BUP.

– Hoveddelen hadde opplevd vold i hjemmet. De fleste hadde selv blitt utsatt for vold, men mange hadde også vært vitne til at en av foreldrene ble utsatt for vold. I tillegg hadde noen vært utsatt for mobbing på skolen. Noen av jentene hadde også vært ofre for seksuelle overgrep fra andre unge.

Relasjon ikke viktigst

Ormhaug undersøkte om relasjonen mellom terapeut og klient har så stor betydning at det ikke er så viktig hvilken behandlingsmetode man velger.

– Noen hevder at det viktigste ikke er behandlingsmetode, men at relasjonen mellom barnet og terapeuten er avgjørende. Min doktorgrad viser at relasjon er veldig viktig, men det må komme i tillegg til en effektiv behandlingsmetode.

– Ungdom som har posttraumatisk stress (PTSD) vil helst ikke snakke om traumet. Hvis terapeuten lar dem snakke om det de vil, kommer de ikke videre. Terapeutens jobb og ansvar er å hjelpe ungdommene til å klare å snakke om traumet. 

– Hvordan gjør de det?

– Det jobbes systematisk med dette i den nye metoden. Først ved det som kalles gradvis eksponering. Det betyr å bruke begreper som vold og voldtekt, men ikke gå i detalj. Terapeuten skal ikke si «det som skjedde», men bruke konkrete begreper. Så, etter fem-seks timer, kan man begynne å gå i detalj. Da er det spesielt viktig at ungdommen har tillit til terapeuten, og at de er enige om at de skal jobbe med traumehistorien.

– Kan den det gjelder, få behov for å reise seg opp og gå hvis man går konkret inn på hva som skjedde?

– Den det gjelder, kan bli overveldet av følelser og angst. Derfor bruker terapeuten tid i forkant på å lære ungdommen noen verktøy som de kan bruke for å håndtere følelsene sine, for eksempel bruk av pusteøvelser. Vår erfaring er at de ønsker at noen snakker med dem om hva de har opplevd. Et særtrekk ved PTSD er at man daglig gjenopplever traumet gjennom minner, mareritt og tanker. 

Normaliserer og fjerner skam

Ormhaug forteller at unge sier at det som hjalp, var at noen orket å høre om hva de hadde opplevd. 

– De trenger å høre at det de har opplevd, ikke er uvanlig, og at det er vanlig å reagere slik de har gjort. Det normaliserer deres erfaringer og fjerner frykt og skam. Også foreldrene lærer avslapningsøvelser og pusteteknikker, slik at de kan hjelpe barna sine når de blir opprørte og får angst, forteller hun.

– Barn legger ofte skylden på seg selv. De trenger hjelp fra foreldre til å avkrefte at det som skjer mot dem, er deres egen skyld.

Portrettbilde av Solje Mørup Ormhaug

KONKRET

– Et nytt verktøy gjør at terapeuter lettere kan skape en god relasjon, sier Silje Mørup Ormhaug.

(Foto: Ingar Sørensen)

​Henvises fra helsesøster

Silje Mørup Ormhaug jobber ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), men har bakgrunn som terapeut ved BUP. Hennes erfaring er at mange barn og unge som kommer til BUP, gjør det etter at de har hatt samtaler med helsesøster.Ifølge Ormhaug er ventetiden for behandling hos BUP nå nede i tre måneder.

– Traumefokusert kognitiv atferdsterapi fører til bedring etter 12–15 timer, og for dem som har vært gjennom et langvarig traume, hjelper metoden etter 20–30 timer. Nå settes det i gang en opplæring av terapeuter over hele landet. Målet er å hjelpe barn og unge på en effektiv måte. •