Kunnskap: Betalingsproblemer og selvmordstanker

Fattigdom og usikret gjeld blant nordmenn har økt i en årrekke, samtidig som forskning viser at kombinasjonen dårlig psykisk helse og betalingsproblemer øker faren for selvmord.

Regjeringen nevner spesielt at økonomiske problemer må belyses i den nye handlingsplanen for selvmordsforebygging, fra 2026. Å få ned selvmordstallene i Norge har vært et uttalt mål fra myndighetene i mange år, det har til og med vært en nullvisjon, uten at det har gitt resultater. Mer søkelys på økonomi, vil kunne gjøre behandling for psykisk helse-vansker mer effektiv.

Pengeproblemer som et sort hull

Geir er i utgangspunktet ressurssterk og velutdannet. En stund prøvde han å løse problemene sine med å ta opp forbrukslån og bruke kredittkort. Dette bare økte vanskene. Med skammen kom også selvmordstankene. Selv om han hadde mye kontakt med Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Nav, opplevde han lite støtte som hjalp: «Det var ingen som presenterte noen løsninger på problemene mine», forteller han.

Geir har etter hvert både fått hjelp med betalingsutfordringene sine og virksom behandling for de psykiske vanskene. Han har også et opphold på Livslosen bak seg, som var til stor hjelp da tankene var på det mørkeste.

Livslosen er et gratis lavterskeltilbud til mennesker med selvmordstanker, et hus i Oslo der man kan bo i en uke for samtaler, felles måltider og rolig aktivitet. Det er ikke nødvendig med henvisning, det føres ikke journal og det er ingen tradisjonell terapi. De som kommer kalles gjester, og tilbudet er landsomfattende. Medmenneskelighet, fellesskap og lyttende ører er nøkkelord. Ansatte og frivillige rapporterer at skammen ved å ikke håndtere gjeld, ofte kommer opp som tema. Særlig er det menn som forteller om angst, depresjon og selvmordstanker knyttet til dårlig økonomi.

Portrett av Geir, som har hatt betalingsproblemer — Geir har fått hjelp med sine betalingsproblemer, og psykiske vansker

Usikret gjeld mangedobler risiko

Ved utgangen av 2024 var det en økning på 5, 1 prosent i nordmenns inkassosaker, i forhold til året før, ifølge tall fra Finanstilsynet.

Når det er et uttalt politisk og humanitært mål i Norge å få ned høye selvmordstall, og forskning viser at gjeld henger sammen med selvmordstanker- og atferd, er det grunn til å iverksette tiltak som forebygger. Organisasjonen Mental helse mener at økonomisk rådgiving må inngå i kartlegging av psykiske problemer, uavhengig av hjelpenivå.

«Hva om helsevesenet samarbeider med bankene og kredittselskapene og tar i bruk flere datakilder?» spør en gruppe forskere i et innlegg i Aftenposten, blant dem professor emeritus i helsepsykologi, Arne Holte, som har jobbet i en årrekke med tematikken psykisk og økonomisk stress.

Holte viser til at gjeld er en betydelig risikofaktor for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord, i boka Penger til besvær – særlig forbruksgjeld og kredittkortgjeld, men også misligholdt boliggjeld.

«Aller størst er risikoen for selvmord ved spillegjeld og blant personer med alkohol-, stoff og spillavhengighet. Også personer med ADHD har økt risiko for selvmord når de sitter med mye usikret gjeld … Jo større avstand mellom betalingsevne og gjeld og flere man skylder penger til, desto høyere er risikoen … Usikret gjeld mangedobler risiko for selvmord».

Det er stresset knyttet til gjeld som skaper risikoen, ikke nødvendigvis størrelsen på gjelden.

Men et risikoforløp kan også gå motsatt vei, ifølge Arne Holte. Det betyr at når en person får alvorlige psykiske vansker, kan det få betydelige konsekvenser for økonomien:

«Akuttinnlagte pasienter som har forsøkt å ta livet av seg, har dobbelt så høy risiko som andre for å gå konkurs innen to år etter selvmordsforsøket. Risikoen for dette forløpet er faktisk større enn risikoen for at konkurs følges av selvmordsforsøket».

Finne sårbare

Holte tror man kan identifisere risikoprofiler for selvmord, ved å lete målrettet blant gjeldsofre. Forskningsprosjektet han er involvert i, skal i første omgang prøve å beregne hvor mange selvmord som skyldes uhåndterlig gjeld, og hvor mye uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord.

Ved å sammenholde statistikk fra inkassoregisteret og gjeldsregisteret med dødsårsaksregisteret, er det mulig å se hvor kort tid det går fra et gjeldsproblem oppstår, til det skjer et selvmord. Dersom det kun dreier seg om noen måneder og det er relativt mange slike selvmord, er det god grunn til å anta at det er en årsakssammenheng.

I neste omgang kan man intervenere med personlig rådgivning til mennesker med høy selvmordsrisiko. Forskergruppen viser til at banker og kredittselskaper ofte erfarer at dødsfall skjer i forbindelse med at uhåndterlig gjeld oppstår. I 2024 var det 727 registrerte selvmord i Norge. I tillegg er det et stort antall skjulte selvmord. Rundt to tredeler er menn, og trenden har vært voksende de siste årene. Forskerne tror at en betydelig andel av disse skjer i forbindelse med akutt, økonomisk krise, og at dette er selvmord som det er mulig å forebygge.

Lege og statistiker Per Henrik Zahl i samme forskningsgruppe sier: «Vi undersøker hvor mange som tar livet sitt etter en økonomisk smell. Vi tror det stort sett er vanlige folk, og at dette egentlig handler om tap av ære og ansikt. Det er mennesker som med litt veiledning og hjelp ikke ville gjort det. Veiledning som kan være livreddende.»

Å si «tap av ære og ansikt», er i realiteten det samme som å si at for mange, er det å ha økonomiske problemer et stort tabu. For eksempel fant de ved Oslo Met at 60 prosent av befolkningen mener at forbrukslån er skamfullt.

I Norge tilbyr Sparebank 1 SMN hjelp til kunder som er i en sårbar situasjon. Avdelingen Finansielt helseteam er et samarbeid mellom banken og firmaet Godt Investert. Teamet kan gi personlig og skreddersydd oppfølging fra psykolog og økonomisk rådgiver.

Banken opplever at det å ikke kunne betale gjeld og regninger kan være svært skambelagt.

Ved hjelp av samtaleverktøy utviklet av psykologer, lærer rådgivere hvordan de på best mulig måte kan ta opp betalingsproblemene og hjelpe til med en vei ut av uføret. Det grunnleggende er å møte alle med respekt, som et medmenneske, og med respekt for situasjonen.

Ordningen med Finansielt helseteam har allerede gitt resultater. Kundene er godt fornøyde med bistanden de får, og flere blir i stand til å betjene gjelden sin. Kunder som har hatt selvmordstanker knyttet til økonomiske vansker, oppgir at tiltaket har hjulpet dem.

Forskningen sier allerede en god del om hvordan betalingsproblemer henger sammen med selvmordstanker og selvmordsatferd, ifølge utenlandske studier.

For eksempel fant en stor, svensk befolkningsstudie at det var to og en halv gang større sannsynlighet for selvmord blant mennesker som hadde gjeldsproblemer, enn i en kontrollgruppe som ikke hadde slike problemer. Dette tallet var kontrollert for andre, mulige forklaringer. Studien baserte seg på oppfølging av personer som var registrert hos Kronofogden, den svenske, offentlige etaten som behandler og håndhever gjelds- og konkurssaker, tilsvarende Namsfogden i Norge. Forskerne så også på tallene der det var fattet inndrivelsesvedtak fra Kronofogden. Da var risikoen for selvmord seksdoblet.

Familier som lider

Det er en menneskerett å kunne leve i materiell trygghet og økonomisk forutsigbarhet, men folk som av ulike årsaker faller utenfor den økonomiske normen i Norge, forteller nettopp om manglende trygghet og forutsigbarhet, og ikke minst – skam.

Skam ved å ikke ha råd til enkle ting som tilstrekkelig og sunn mat, aktiviteter for barna, en meningsfull ferie eller utstyret som kreves i barnehagen. Skam er en giftig følgesvenn ved økonomisk uføre i et rikt land som Norge. Å ikke ha råd til det alle andre har, holder man for seg selv. Men økonomiske problemer er ikke noe som bare rammer mennesker fra lavere sosiale lag og de med manglende utdanning. Mange får betalingsproblemer etter å ha mistet jobben, etter samlivsbrudd, eller etter å ha blitt rammet av en ulykke eller alvorlig sykdom. Dette er tapsopplevelser som kan ramme hvem som helst. Noen knekker på grunn av dyrtid.

Behandlere i helsetjenesten som jobber med familieterapi forteller om familier som ikke vet hvordan de skal komme seg ut av økonomiske vansker, og hvordan det igjen går utover familiedynamikken. Søvnen forstyrres, lunten blir kortere, frustrasjon øker. Noen velger for eksempel å kjøpe utstyr, som kreves fra skole og barnehage, med forbrukslån eller kredittkort. Klarer de ikke å betale tilbake dette, med høye renter, havner de lett i en nedadgående spiral der gjelden blir stadig mer tyngende.

På Modum bad ser familieterapeutene det samme problemet og det forskes på sammenhengen mellom familiestress og dårlig økonomi. Der har behandlere begynt å hjelpe pasientene med konkrete og praktiske ting som å ringe bank eller Nav. For når økonomien er i bedring, fjernes betydelig stress fra familiene. Da kan det bli enklere å få til terapi og fremme en god familiedynamikk.

Noen banker og deler av Nav begynner å se hvor viktig det er å hjelpe mennesker til å gjøre riktige grep for å komme seg ut av økonomiske vansker. Av og til trengs det tydelige signaler og mer direkte støtte.

For eksempel kan flere ha rett til offentlig gjeldsordning, men så kan alt strande fordi en Nav-rådgiver sier: «Gå hjem og send en søknad om dette». Det er ikke sikkert at personen det gjelder har kapasiteten til å fylle ut en slik søknad. Da trenger hen noen som kan gjøre det sammen med hen, i stedet for at følelsen av håpløshet og manglende mestring forsterkes.

Fruktbart samarbeid

Nav i Indre Østfold har som eneste kontor i landet plassert en gjeldsrådgiver innenfor tilbudet Rask psykisk helsehjelp, i kommunen. Dette er nøyaktig det forskere sier om hva som kan hjelpe – å koble sammen ulike hjelpeinstanser i kommunene, slik at hjelpen blir målrettet.

Etter modell fra det engelske pionerarbeidet i prosjektet «A Silent Killer – Breaking the link between financial difficulty and suicide» blir nå mennesker som kommer til Rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold spurt om de har problemer med økonomien. I så fall kan de få tilbud om å rydde opp i dette. Pasienten blir bedt å skrive en fullmakt som gjør at økonomirådgiveren og behandleren kan samarbeide og dele opplysninger.

Beregninger fra Storbritannia viser at effekten av behandling for depresjon dobles, om økonomisk rådgivning kobles på der det er aktuelt. I norsk sammenheng er det nærliggende å samlokalisere primærhelsetjenesten med det nærmeste Nav-kontoret.

Noen ganger hjelper økonomisk opprydding i seg selv så mye, at mer behandling ikke trengs. «Det blir jo galt å behandle sjela, når det er økonomien som er syk», sier Arne Holte.

Rådgiver Emma Johansen i Nav Indre Østfold forteller at når folk kommer inn i Nav-systemet med gjeldsutfordringer, er de ofte allerede i så dype vansker at det er lite å gjøre som ikke er svært inngripende. «Folk henvender seg ofte altfor sent til Nav. Det er lettere å be om hjelp hos Rask psykisk helsehjelp», sier hun. Hennes erfaring er at det er større skam knyttet til å be om hjelp til økonomi, enn til psykiske problemer.

Johansen jobber mye med å normalisere det å ha dårlig råd, få folk til å senke skuldrene og hjelpe dem med å lage budsjett, og rydde og etablere gode vaner som gjør at man får kontroll over hverdagen. Behandlerne hun jobber med, forteller at effekten av kognitiv terapi da blir bedre.

«De som kommer til meg i Rask psykisk helsehjelp, har som oftest problemer på det vi kaller nivå 1, som betyr mindre alvorlige betalingsproblemer. Vi jobber altså forebyggende med dette. Det er viktig når vi vet at det er så sterk sammenheng mellom uhåndterlig gjeld og selvmord».

Johansen håper at også andre Nav-kontor kan gjøre liknende grep i andre kommuner – koble hjelp med økonomi sammen med Rask psykisk helsehjelp.

Konkrete grep

Også Nav i Narvik går nye veier for å nå mennesker med betalingsproblemer, før det er for sent. Åpenhet, tilgjengelighet, synlighet, oppsøkende virksomhet og omsorgsfull klientbehandling er stikkord for hvordan de jobber med gjeldsrådgivning der. Ikke minst er gjeldsrådgiverne opptatt av at barnefamilier i økonomisk stress må fanges opp tidlig og hjelpes så godt det er mulig.

Barnefattigdom, som har vært i vekst i Norge over flere år, skaper nye generasjoner med helseproblemer, usle levekår og kortere levetid. For enkeltindivider og deres nærmeste kan det å havne i en økonomisk nedtur ende tragisk.

Å ikke prøve å forbedre systemet som skal sikre mennesker i Norge materiell trygghet og forutsigbarhet, er i realiteten svært dyrt for samfunnet.

Det medisinske tidsskriftet The Lancet bekymrer seg for at Norge siden 2017 jevnlig har sunket på FNs lykkebarometer fra en førsteplass. Nettopp barnefattigdommen pekes på som en årsak til at noe går feil vei. I Norge handler dette om at det er den relative fattigdommen som øker, altså den man opplever sammenliknet med hvordan folk har det i samfunnet ellers. Det er de sosiale forskjellene som svir. Mer enn 100 000 barn i Norge vokser opp i slik relativ fattigdom.

The Lancet poengterer at offentlig helsepolitikk bør ha som mål å håndtere fattigdom i barndommen, for å unngå varige ulikheter i helse gjennom generasjoner.

Med selvmordstall som ikke går ned, men derimot viser urovekkende utvikling, vil en nyvalgt regjering se på hvilke livsbetingelser som faktisk øker faren for selvmord, og hva man kan gjøre med dem. Kanskje det er nokså enkle grep anbefalt av dem som møter og jobber med mennesker med betalingsproblemer, som kan gi resultater i arbeidet med å få ned tallene.

Geir, som er omtalt i begynnelsen av artikkelen, kan du også høre fortelle om betalingsproblemene og psykiske vansker, i podkasten «Å få hjelp med betalingsproblemer».

Kilder:

Arne Holte, professor emeritus. Per Henrik Zahl, lege og statistiker i Folkehelseinstituttet. Emma Johansen, gjeldsrådgiver NAV Indre Østfold. Ingrid Nyhus, leder Livlosen.

Eriksrud, Guro Sollien: Privatøkonomiske problemer. Hvordan hjelpe i en vanskelig situasjon? Cappelen Damm Akademisk 2025.

Holte, Tisløv og Peters: «A silent killer» – finans- og inkassobransjen kan forebygge selvmord. Dagens Næringsliv 8/9 2023

Holte, Zahl, Johansen, Reite: Nye tiltak mot selvmord prøves ut. Aftenposten 17.09.2025

Money and Mental Health Policy Institute: «A Silent Killer – Breaking the link between financial difficulty and suicide»

Rojas, Yerko: Financial indebtedness and suicide: A 1-yerar follow-up study of a population registered at the Swedish Enforcement Authority. International Journal of Social Psychiatry, 2022

Solstad, Tufte, Poppe (red) Penger til besvær. Privatøkonomiske utfordringer og økonomisk rådgivning i kredittsamfunnet. Universitetsforlaget 2022

The Lancet: “The paradox of prosperity and poverty: confronting inequality in Norway” Februar 2025.

Lenker til fagartikler: