Døgnplasser for unge reddes

Etter at Sykehus Innlandet besluttet å avvikle tilbudet på Kringsjåtunet i Lillehammer fra og med august i år, har det oppstått en stor politisk, faglig og folkelig kamp for institusjonen. Mange har fortalt om at oppholdet på Kringsjåtunet reddet dem i sårbare ungdomsår. – Kunnskapen fra ungdommen som har brukt Kringsjåtunet har vært veldig tydelig, sier stortingsrepresentant fra SV Nicholas Wilkinson. AP, FrP og Senterpartiet står sammen med SV om å bevare disse døgnplassene. Wilkinson har skrevet kapittelet om Kringsjåtunet i innstillingen som er utarbeidet av Helse- og omsorgskomiteen og overlevert Stortinget i dag. – Det er viktig å peke på Kringsjåtunet spesielt, og det er nå flertall i Stortinget for å be helseminister Bent Høie stanse nedleggelse av institusjonen, sier Wilkinson. Voteringen i Stortinget om Kringsjåtunet vil skje 8. mars.

De ansatte ved Kringsjåtunet er glade for at kampen for tilbudet har ført fram. – Vi har øynet et lite håp, og nå er jeg rørt. Dette er helt fantastisk. Jeg er veldig glad på vegne av ungdommene som har hatt nytte av oppholdet på Kringsjåtunet, og enda mer glad for ungdommer som vil få nytte av tilbudet i framtiden. Men jeg er også betenkt. Det kan være at dette er et eksempel for framtiden om hvordan prosessen bør foregå i samarbeid med ansatte og involverte kommuner, sier miljøterapeut Helge Danielsen. Han har stått i spissen for en bred aksjon for å bevare tilbudet.

Sykehuset Innlandet har hevdet at plassene ved Kringsjåtunet ikke blir lagt ned, men flyttet og samlokalisert med døgntilbudet ved avdelingen på Sanderud sykehus i Hamar. Ambulante team for hjemmebesøk skulle i tillegg erstatte døgnplassene. De fleste av de 25 - 30 ansatte på Kringsjåtunet ønsker ikke å flytte arbeidsplassene sine til Hamar eller være i ambulante team i et stort fylke. Dermed risikerte Sykehuset Innlandet at mye kompetanse ville gått tapt. Kringsjåtunet har blant annet spesialkompetanse på døgnbehandling av spiseforstyrrelser. Vitnesbyrd fra unge som mener de ble reddet av oppholdet på Kringsjåtunet har gjort inntrykk på mange. Blant dem som har delt historiene sine i Facebook-gruppen «Stopp nedleggelsen av Kringsjåtunet» skriver en ung kvinne: «Jeg var innlagt i cirka seks måneder, og uten de seks månedene er det ikke sikkert jeg hadde vært her i dag.»

Mangelen på psykisk helsehjelp til barn og unge i koronapandemien får stadig mer oppmerksomhet. I en kronikk på NRK Ytring har 245 psykologer som jobber med barn og unge nylig signert et innlegg, som påpeker at psykologer over hele landet opplever at de ikke strekker til, og selv er på felgen. De skriver blant annet: De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne. Friske barn blir syke. Det er mer alvorlige og livstruende psykiske helseplager enn før korona. I Psykisk helse nr 2 som kommer før påske, kommer en fyldig reportasje om tilbudet på Kringsjåtunet. • Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.