Dårlig pasientsikkerhet for eldre 

Funn i en ny norsk studie peker blant annet på et behov for mer presis dosering av antipsykotiske legemidler til de eldste pasientene.

Det er et stort og alvorlig paradoks at eldre er den gruppen som bruker mest legemidler, samtidig som effekten og sikkerheten av legemidlene først og fremst er testet på yngre personer. En metastudie viser at gjennomsnittsalderen i kliniske studier med antipsykotiske legemidler er 36 år, noe som betyr at anbefalinger om dosering til eldre personer er utarbeidet på et altfor svakt kunnskapsgrunnlag. Vi vet rett og slett for lite om hvordan disse medisinene virker i aldrende kropper. Det er et stort problem som dessverre ikke er forbeholdt antipsykotika, men gjelder legemidler generelt.

Testet på yngre menn, brukes av eldre

I jakten på rene forskningsresultater som enkelt kan sammenliknes med hverandre i randomiserte kontrollerte studier, har eldre i stor grad vært utelatt som testpersoner, på grunn av deres ofte sammensatte helsetilstand. Som oppmerksomheten rundt kvinnehelse allerede har vist oss, er testpersonene gjerne menn, og da yngre menn. Resultatet er medisinske anbefalinger som ikke passer store grupper av befolkningen, med mulige konsekvenser som kraftige bivirkninger eller lav effekt. Det er alvorlig, og blir spesielt alvorlig ved bruk av medisiner som er forbundet med sterke bivirkninger, slik som ved antipsykotika. Alt fra munntørrhet og fedme til hjerneslag og død er kjente bieffekter av disse medikamentene. Parkinsonliknende symptomer kan også forekomme, slik vi for eksempel så ved et sykehjem i Trøndelag for tre år siden.

Bruk ved demens

I Trøndelag opplevde flere ektemenn at deres demente koner stadig ble skjevere i ryggen. I ett tilfelle var det så ille at pasienten til slutt ikke klarte å løfte hodet. Grunnen viste seg å være utstrakt bruk av antipsykotikumet Risperidon, som er et av de vanligste antipsykotiske legemiddelene i Norge. Medisinen kan i tillegg til psykose, brukes i behandlingen av utagerende pasienter med demens, men bare over en kort periode. Miljøtiltak (som for eksempel lufteturer og musikk) skal ifølge retningslinjene være prøvd ut først. I Trøndelag hadde en av kvinnene stått på medisinen i ti måneder. Skrekkeksempelet viser et soleklart brudd på retningslinjene som ikke er enestående. Vi har en betydelig bekymring for at hardt pressede ansatte på sykehjem med bemanningssvikt må ty til beroligende medikamenter for å roe ned pasienter, når det ikke er tid til andre tiltak.

Kvinner mest utsatt

Nå viser en norsk og sjeldent stor studie på feltet, at samme dose Risperidon gir nær dobbelt så høy konsentrasjon i blodet hos kvinner over 75 år, sammenliknet med yngre kvinner (18-49 år), noe som betyr at de er svært sårbare for de alvorlige bivirkningene. Fram til nå har legene vært prisgitt egen erfaring når de har dosert ut medisinen til eldre. For å få innsikt i hvordan pasientene tar opp medisineringen i kroppen, sendes blodprøver fra hele landet inn til analyse ved laboratoriet på Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Det er på bakgrunn av disse blodprøvene studien er gjort. Forskerne har sett på konsentrasjonen av seks kjente antipsykotiske medikamenter i blodet på nesten 20 000 pasienter, fordelt etter kjønn og tre alderskategorier (18-49, 50-74 og 75+). Funnene overrasket.

Alderseffekten viste seg å være langt større enn forskerne hadde ventet, og aller størst var den ved bruk av nevnte Risperidon og hos kvinner. Blodkonsentrasjonen av medisinen gjorde et kraftig byks hos pasientene over 75 år. Hadde forskerne betegnet eldre som 65+ som er vanlig i slike studier, ville de gått glipp av denne kunnskapen. Her var datamaterialet så stort at det var mulig å studere effekten hos de eldste av de eldre. Det bør være en vekker og til inspirasjon for andre forskere.

Mer forskning på eldre medisiner 

I dag følger Norge det europeiske regelverket for utprøving av legemidler. Her går det fram at alle grupper som er sannsynlige brukere av et nytt legemiddel, bør være representert i de kliniske utprøvingene. Det er spesifisert at legemidler som er ventet å ha stor klinisk verdi for bestemte grupper som for eksempel eldre, bør studeres grundig og hensiktsmessig ut ifra disse gruppenes spesifikke egenskaper.

Men det heter «bør» og ikke «skal», og lovverket har ingen tilbakevirkende kraft. Medikamenter som allerede finnes på markedet og som mangler utprøving på eldre i kliniske studier, forblir uprøvd. Dermed er gamle prisgitt den enkelte leges vurdering – og enkeltforskeres engasjement og nysgjerrighet for ny kunnskap, slik som forskerne på Diakonhjemmet sykehus.

Det er for dårlig. Vi skal kunne forvente at den behandlingen vi får i norsk helsevesen er trygg uansett alder, kjønn og helsetilstand. Det kan vi ikke i dag.

Vi trenger et nytt løft i medisinsk forskning. Vi trenger et eldreløft.

Studien Eldre og antipsykotiske legemidler ble finansiert av Stiftelsen Dam via Rådet for psykisk helse.