Riksrevisjonen: Barn og unge får ikke hjelpen de har behov for

Riksrevisjonens rapport: Tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser

I hele 68 kommuner er det risiko for at barn og unge ikke får hjelp overhodet, verken fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

-Det er en investering mer enn en utgift å sikre tjenestene til barna og deres familier god behandling, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. -Nå må sykehusene og tjenestene få klar beskjed og et tydelig oppdrag. Det er helt nødvendig med tilstrekkelig kapasitet for å gi god behandling til barn og unge. Barna igjen som tapere i lotteriet om gode tjenester – og børen til familiene øker. Hele samfunnet taper på dette.

Riksrevisjonen retter videre kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet for å ikke sørge for at barn og unge får den hjelpen de trenger. Én av ti kommuner tilbyr ikke behandling utover det fastlegen kan gi, og altfor mange kommuner mangler sentrale tilbud som psykolog og helsestasjon for ungdom. Resultatet er et urettferdig og ujevnt tilbud, der barn og unge ikke får likeverdige tjenester.

Flere av våre medlemsorganisasjoner reagerer:

Norsk psykologforening beskriver det psykiske helsetilbudet til barn og unge som et postnummerlotteri, der de unge i de minste kommunene ofte taper. – Vi er ikke overrasket. At mer enn hver fjerde kommune mener de ikke har ansvar for barn med komplekse og sammensatte lidelser etter utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, er graverende og bekymringsfullt, sier presidenten Hanne Indregard Lind i et innlegg på LinkedIn. En av fem kommuner mangler psykologkompetanse, og helsesykepleiere brukes ofte som behandlere. 70 prosent av helsesykepleierne oppgir at de ikke har nok kapasitet til å følge opp.

Generalsekretær i Voksne for Barn, Karin Källsmyr uttaler til psykologisk.no at «realiteten er at vi ikke er i nærheten av der vi trenger å være.»

Barneombudet mener det er uakseptabelt at barna må stå lenge i kø før de får psykisk helsehjelp. -Store ting kan følge av dette, som for eksempel skolefravær, alvorlig psykisk sykdom og potensiell selvmordsfare og selvmord, uttaler hun til NRK P2.

Allerede i 2021 fikk myndighetene alvorlig kritikk for manglende tilbud til unge med sammensatte utfordringer. Den nye rapporten fra Riksrevisjonen hadde som oppdrag å følge utviklingen for et bedre psykisk helsetilbud, særlig for barn og unge.

Nå må vi styrke og skalere opp tiltakene vi vet virker, slik at alle barn og unge får den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Konsekvensene av mangelfull hjelp kan være alvorlige: skolefravær og frafall, ensomhet og utenforskap, og i verste fall selvmordstanker og selvmord. Dette rammer ikke bare den enkelte, men også familiene rundt.

Riksrevisjonen sier det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har sørget godt nok for at de får den hjelpen de trenger. Det er behov for tiltak som sørger for at denne gruppen får et bedre og mer likeverdig tilbud, les Riksrevisjonens anbefalinger i den nye rapporten.