Intervju: Simon Didriksen trodde han aldri ville bli frisk 

Læreren og bondesønnen fra Karmøy skriver dikt, og flere handler om psykisk helse og behandlingen han har fått mot sykdommen sin. I ett dikt skriver han at «hjernen ble rekonstruert». Det var slik han opplevde at elektrokonvulsiv terapi, eller elektrosjokk virket, etter vonde år med psykisk sykdom.

Til å begynne med var han motvillig da legene foreslo elektrosjokk. Han var blitt lagt inn på psykiatrisk flere ganger.

-Jeg hadde sterk angst for å bli flyttet fem kilometer med bil, dit behandlingen skulle skje. Men da jeg ble lagt inn for tredje gang, ble jeg kjørt til Post 1 i Haugesund, som lå rett ved siden av der de behandlet ECT. Så da begynte de å mase om det igjen. Da tenkte jeg at jeg skulle bli med på det, for å bevise at det ikke fungerer. Det var motivasjonen; jeg skulle vise at jeg aldri kunne bli frisk. For det trodde jeg, sier Didriksen.

Folk åpner seg

Han er en humørfylt kar som går med stråhatt midt på vinteren, og forteller at han har vært frisk og medisinfri siden han tok den siste behandlingen med ECT for 10 år siden. Foruten dikt og sanger som han publiserer på Spotify, holder han foredrag om livet sitt med psykisk sykdom og behandling.

-Hvordan reagerer folk når du forteller at du er behandlet med elektrosjokk?

-De fleste synes det er spennende å høre om. Folk åpner seg om egen psykisk helse, og det fører til mange fine og åpne samtaler.

Selv om han hadde hatt plager lenge, var det en episode i klasserommet som fikk ham til å forstå at noe var alvorlig galt.

-Jeg ville ikke begynne med et nytt skoleår, og begynte å gråte foran elevene. Heldigvis tok de vare på meg, og var opptatt av hvordan det gikk med meg. Jeg var godt likt som lærer.

Det neste som skjedde ble utslagsgivende for at han tok tak i situasjonen sin:

-Jeg var i familieselskap og satt i hagen da jeg følte meg dårlig. Da jeg prøvde å snakke, snøvlet jeg. Jeg tenkte jeg måtte komme meg vekk, og gikk en tur opp i Karmøyheiene. Da hørte jeg plutselig sirener, der oppe. Jeg trodde noen skulle ta meg.  Men jeg skjønte at det ikke var normalt med sirener oppe i heiene, og at jeg måtte gå ned på legevakten. Jeg sa at jeg ikke kunne ta vare på meg selv. Jeg var tørr i munnen og hadde utydelig tale. Så jeg ble sendt i ambulanse til DPS i Haugesund og lagt inn.

Lysere utsikter

Didriksen deler fra epikrisen sin i tiden rundt elektrokonvulsiv behandling. Det står at han føler seg som en 48 år gammel baby, og sier at han burde vært umyndiggjort. Etter oppstart med ECT, står det at pasienten klarer å sitte ute og nyte været, og at han har lyst til å snakke, i stedet for å ligge på rommet og stirre i taket. Etter femte runde med ECT, rapporteres det at Simon Didriksen fremstår i lett bedring og er mindre angstpreget. Etter åttende behandling klarer pasienten å snakke og spise normalt. Han er i bedring og føler at alt er lettere og at han er på rett vei.

Men hvordan opplevde han informasjonen fra helsepersonell da han fikk tilbud om ECT?

-Jeg fikk god informasjon fra spesialsykepleier. Det ble forklart at jeg skulle ha full narkose og at dette var en trygg behandling for å bli frisk, og at det ville bli gitt flere behandlinger for å «knuse» depresjonen.

-Fikk du snakke med erfaringskonsulent?

-Nei. Men jeg levde også i en unntakstilstand. Jeg hadde så å si ikke språk selv, så jeg vet ikke om det ville hatt noe for seg. Jeg var ikke i stand til å snakke med noen, hjernen min fungerte ikke. Om det kom noen inn på rommet, så satt jeg og stirret i taket. Jeg kunne is to ord, så var det tomt.

-Hvordan hadde du det i perioden med behandling?

-Jeg husker bare den første behandlingen. Men etter syv behandlinger ringte jeg 47 ganger til venner og kjente med budskapet: «Jeg er frisk».

Problemer med å huske navn

Mange opplever kortvarig hukommelsestap ved ECT. Det er ikke så rart, siden hjernen har vært utsatt for et elektrisk sjokk. Men noen rapporterer også om langvarige problemer med å huske. Didriksen erfarer noe av dette:

-Jeg kan ha problemer med hukommelse. Men jeg vil heller av og til ikke huske navn, eller ikke kunne si navn i det hele tatt, enn å ha livet jeg hadde før behandlingen. Jeg har aldri angret på at jeg tok imot behandlingen. Jeg hadde jo ikke sittet her i dag, jeg, om det ikke var for den.

-Hvordan er hverdagen din i dag?

-Jeg føler at jeg er en bedre utgave av meg selv nå, enn før jeg ble syk. Nå holder jeg diktforedrag der jeg forteller historien min, uten filter. Det er vanskelig å si hvordan livet mitt ville vært om jeg ikke hadde fått ECT, men siden jeg var uten språk, følelser og fornuftige tanker, så ville det tatt veldig lang tid før jeg eventuelt ville blitt frisk.  Jeg har fått livet i gave på ny.