Doktorgrad: Hverdagsglede for alle
Psykisk uhelse og lav livskvalitet er et stort folkehelseproblem i Norge. Strukturelle og politiske tiltak er viktige for at flest mulig skal få oppleve gode liv og mestring i hverdagen. Samtidig trengs lett tilgjengelige, spesifikke og evidensbaserte intervensjoner som kan fremme individers livskvalitet og psykiske helse.
Forskning viser at helse også skapes av helsefremmende aktiviteter vi gjør selv. Hvis vi som samfunn skal gjøre en forskjell for psykisk og fysisk helse på befolkningsnivå, må vi satse på tiltak som når mange og tiltak som stimulerer til egenmestring. Målet med dette prosjektet har vært å undersøke om en digital kortversjon av det allerede etablerte Hverdagsgledekurset kan øke livskvalitet i den generelle befolkningen på kort (10 uker) og lengre (12 måneder) sikt. Forskerne har gjennomført en randomisert kontrollert studie med 963 personer fra hele Norge. Deltakerne ble tilfeldig fordelt inn i intervensjonsgruppe og to kontrollgrupper (en aktiv og en passiv). Kontrollgruppene fikk intervensjonen ca 10 uker etter intervensjonsgruppen. Selve intervensjonen bestod av to webinarer (hvor deltakerne lærte om de fem hverdagsgledegrepene) og 10 sms’er (hvor deltakerne øver på grepene i sin hverdag). Data har vært samlet inn via spørreskjema.
Forskningen viser at den 10 uker lange intervensjonen virker. Intervensjonsgruppen rapporterte om signifikant høyere livskvalitet og signifikant mindre angst og depresjonssymptomer sammenlignet med kontrollgruppen. En nettverksanalyse viste at økningen i positive følelser kan være en mulig hovedmekanisme. Intervensjonen ser ut til å virke direkte inn på positive følelser og det kan se ut som andre utfallsmål påvirkes indirekte gjennom dette. Videre viser analyser at hvor mye deltakerne engasjerer seg knyttet til å gjøre de fem hverdagsgledeaktivitetene ser ut til å henge sammen med hvor stor effekt de får av kurset. I en artikkel der vi har sett på hvor lenge økningen i livskvalitet varer – antyder resultatene at endringene holder seg inntil ett år senere (siste måletidspunkt).
Funnene tyder på at et tilgjengelig, nettbasert verktøy kan styrke psykisk helse i befolkningen på en enkel og potensielt kostnadseffektiv måte.
På bildet fra venstre: Espen Røysamb, Ragnhild Bang Nes, Monica Beer Prydz og Nikolai Czajkowski.