Forskning: Selvforstyrrelser hos ungdom i psykoserisiko
22. oktober forsvarte Lise Baklund sitt doktogtradsarbeid: «Grunnleggende selvforstyrrelse hos ungdom med risiko for psykose: kjennetegn, forløp og kontekst. En mixed-methods- og erfaringssamplingsstudie (ESM)» ved Universitetet i Oslo.
Studier har vist at spesielle former for identitetsforstyrrelser, såkalte selvforstyrrelser (SF), er en sentral risikofaktor for å utvikle psykose, spesielt schizofreni. Selvforstyrrelser refererer til ulike former for selvfremmedgjøring, manglende følelse av naturlig «tilstedeværelse» i verden og manglende eierskap til egne opplevelser, tanker og kropp. Selvmordstanker, sosial isolasjon, utenforskap og jobb- eller skolefravær er noen av konsekvensene.
Frem til nå har det vært lite forskning på SF hos barn og unge. Hensikten med doktogradsprosjektet var å undersøke hvordan ungdom beskriver opplevelsene sine med selvforstyrrelser og hvordan selvforstyrrelser utvikler seg over kort og lang tid.
I ungdommenes beskrivelser ble det avdekket et spesielt språk med mange særegne ord, uregelmessig bruk av preposisjoner, skifte av personlige pronomen, alternativ bruk av metaforer og uvanlig bruk av adjektiver. Disse språklige særtrekkene kan representere risikomarkører på et svært tidlig stadium i et psykoseforløp. Videreutvikling av språkanalyser gjennom KI (kunstig intelligens) for å avdekke selvforstyrrelser, vil kunne være et klinisk nyttig verktøy for å identifisere og differensiere ulike stadier i et psykoseforløp.
I doktorgradsprosjektet ble det også utviklet en egen app hvor ungdommene i sin hverdag, i ulike tidsperioder over seks måneder, rapporterte om opplevelser av SF, følelser, sosiale relasjoner og situasjoner de befant seg i. Analyser av 5000 app-registreringer viste en høy stabilitet av SF i ungdommenes hverdag, men at selvforstyrrelser var redusert når deltagerne oppholdt seg i hjemme sammen med nær familie i motsetning til når de var alene, på skolen, på fritidsaktiviteter og sammen med medelever, venner og ukjente mennesker. Doktoravhandlingen viser til at sosiale relasjoner og andre miljøfaktorer bør være en del av den kliniske tilnærmingen til SF slik at man kan identifisere psykososiale faktorer, som bidrar positivt eller negativt til utviklingen av SF.
1.opponent var Professor Andrea Raballo, University of Lugano, Switzerland, 2. Opponent var professor Erling Inge Kvig, UiT. Professor Anne Margrethe Myhre, UiO, var 3. opponent og leder av komitéen.
Ressursside om selvforstyrrelser fra Vestre Viken
Det kan være vanskelig å beskrive hvordan selvforstyrrelse oppleves. Derfor har det tidligere blitt utviklet en animert film. Den er laget i tett samarbeid mellom fagspesialister på området, erfaringsrådgivere som selv har opplevd selvforstyrrelser og animasjonsbyrået Animaskin. Dette prosjektet er også finansiert av Stiftelsen Dam.
Animasjonsfilm om opplevelsen av selvforstyrrelser
Publiserte forskningsartikler
