Her finner du tips og råd for forebygging og håndtering av reviktimisering; for alle som har vært utsatt for vold eller overgrep, for samfunnet og institusjoner og for hjelpeapparatet.
For personer med egne erfaringer
Husk: Du har aldri skyld i vold eller overgrep – ansvaret ligger hos utøveren og samfunnet.
Risiko for ny vold er ikke skjebne – mange lever gode og trygge liv etter vonde opplevelser.
Søk støtte i trygge relasjoner og nettverk – du trenger ikke stå alene.
Be om hjelp ved behov: fastlege, krisesenter, NAV, barnevern, spesialisthelsetjeneste.
Skaff deg kvalitetssikret kunnskap om vold og reaksjoner – det kan gi trygghet og redusere skam.
Husk at vekst og gode liv er mulig også etter traumatiske erfaringer.
For samfunnet og institusjoner
Flytt ansvaret fra ofrene til voldsutøverne og systemene.
Sørg for at politi, rettsvesen, helse, skole og barnevern ikke svikter – unngå å påføre utsatte mer skade.
Prioriter universelle, gode tjenester for alle – det hjelper særlig de mest utsatte.
Unngå stigmatisering gjennom ensidig risikofokus.
Ta høyde for fortsettelsesvold etter samlivsbrudd – lovverk og praksis må beskytte foreldre og barn.
Innfør tiltak som begrenser voldsutøveres mulighet til å fortsette med vold.
Bygg kunnskap om voldsutøvernes strategier og gjentakelsesvold.
For hjelpere og fagpersoner
Anerkjenn at virkninger av vold kan vare lenge etter at volden er opphørt.
Tilpass hjelpen til både akutte behov og langtidskonsekvenser av tidligere vold.
Se etter og styrk beskyttelsesfaktorer (nettverk, støtte, trygghet).
Vær bevisst at skam er en sentral risikofaktor – hjelp utsatte med å flytte skyld og skam over på utøver og system, der den hører hjemme.
Vær oppmerksom på kjønnede mønstre: kvinner rammes i større grad av vold i nære relasjoner og institusjonelt svik.