Foreldresamtaler: Hvordan trygge unge i ustabile tider?

Av Tove Gundersen, generalsekretær Rådet for psykisk helse

Redaktøren i Aftenposten Junior deler erfaringer med hva leserne lurer på. Konklusjonen er at selv om de unge trenger nyheter, trenger de vel så mye den gode samtalen.

Hjelpetelefonene til våre medlemsorganisasjoner Mental Helse og Kirkens SOS opplever en kraftig økning i pågangen, og det er særlig henvendelser fra unge mellom 10-19 år som øker. Disse unge har i hovedsak ansvarlige omsorgspersoner rundt seg, og deres psykiske helse preges av bekymringer og global uro.

Mange føler seg maktesløse. De er redde for fremtiden – og for om de har en fremtid. Nyhetsbildet gjør dem engstelige, men de klarer likevel ikke å la være å oppdatere seg. Krigen i Ukraina, usikkerhet og frykt for krig i Norge er blant de største bekymringene. For de som allerede har det vanskelig, blir slik uro en ekstra belastning. Mangelen på stabilitet og konstant strøm av ny og spekulativ informasjon kan gradvis undergrave den grunnleggende tryggheten i livet.

For mange unge er dette helt nye erfaringer, som kan være vanskelige å sortere og forstå. Praten rundt middagsbordet blir derfor stadig viktigere. Men hvordan får vi til den, når verden blir stadig mer uforståelig for oss alle – enten vi er statsledere eller barn?

Vi voksne bør legge til rette for en god dialog uten å overføre unødvendig frykt. Ved hjelp av åpenhet og faste samtalearenaer kan vi dempe angsten og øke forståelsen, uten at den tar overhånd i livet til de unge.

Samtaleråd til voksne med barn:

• Vær godt informert selv – oppdater dere gjerne sammen.
• Skap et trygt og åpent miljø hjemme, hvor ingen spørsmål er dumme.
• Ta ungdommene på alvor – lag rom for de vanskelige følelsene.
• Tilpass samtalene – juster språk og kunnskap etter barnets alder og forståelsesnivå.
• Hold samtalen faktabasert – oppmuntre til kritisk tenkning.
• Hold på gode hverdagsrutiner – nok søvn og gode samtaler rundt middagsbordet blir viktigere i tiden som kommer. 
• Snakk om hvordan man kan bidra – diskuter hva man kan gjøre for andre.
• Ta opp nyanser og perspektiver – situasjonen er ofte mer kompleks enn den fremstår.

Sosiale medier:

• Begrens bruken – vær bevisst på hvordan du bruker tid på disse plattformene.
• Skru av automatiske nyhetsvarsler og mute ord eller emner som skaper unødvendig usikkerhet.
• Reduser kontaktflater som trigger bekymring, og begrens eksponering for andres uro.

For alle:

• Begrens nyhetsstrømmen – oppdater deg med fast frekvens, men la ikke nyhetene kontrollere dagen.
• Vær kildekritisk – dårlige tider gir grobunn for fake news. Velg troverdige nyhetskilder.
• Begrens tiden på sosiale medier, og unngå å fylle livet med uroen til ukjente mennesker.
• Behold relasjonell kontakt – sørg for å opprettholde støttende og trygge relasjoner.
• Gi til andre – forskning viser at vi får mer igjen ved å gi. Å hjelpe andre eller engasjere seg frivillig kan tilføre livet mer mening og bidra til en vinn-vinn-situasjon.
• Lytt til kroppen – sørg for god søvn, lys og fysisk aktivitet gjennom faste rutiner.
• Strukturer hverdagen – gjør mer av det som gir deg glede.
• Anerkjenn egne følelser, og unngå usunne metoder som rus eller dårlig kosthold som stresshåndtering.
• Vær din egen bestevenn – sett av tid til grubling og bekymring på faste tidspunkter uten at det dominerer hele dagen.
• Lær å gjenkjenne bekymringstanker – prøv å styre dem og spør deg selv hva som kan påvirkes.

Vår medlemsorganisasjon Voksne for barn har også en rekke tips og råd til foreldre med mindre barn her.