PSYKISK HELSEVERN
Myndighetene har ikke sørget for at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse (såkalte ROP-pasienter) får den hjelpen de trenger. Det er Riksrevisjonens hovedkonklusjon i rapporten som ble framlagt i dag torsdag kl.13.
Dette er sterkt kritikkverdig, ifølge riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som bruker Riksrevisjonens sterkeste form for kritikk.
Levekårene til voksne med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse er de laveste i Norge. Dette gjelder både bolig, arbeid, sosialt nettverk og økonomi, ifølge rapporten.
– Myndighetene svikter de mest sårbare blant oss, sa Schjøtt-Pedersen under fremleggelsen av rapporten.
Der vektla han hvor sjelden Riksrevisjonen bruker sin sterkeste form for kritikk slik de gjør nå.
Hovedkritikk
Riksrevisjonen slår nå fast at det er sterkt kritikkverdig at
- Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har sørget for tilstrekkelig behandling, aktivitet og oppfølging for personer med samtidige psykiske lidelser og rusavhengighet.
- at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer som den skal.
– Manglende behandling og oppfølging kan i dette tilfelle ha særlig store konsekvenser både for den enkelte, familiene deres og for samfunnet, sa Schjøtt-Pedersen.
Trenger sammensatt oppfølging
I dag fungerer verken helsetjenestene, de boligsosiale tjenestene, arbeidsrettet oppfølging eller andre meningsfulle aktivitetstiltak tilfredsstillende, ifølge Riksrevisjonen. Behovene er svært sammensatte for hver enkelt pasient og pasientgruppen trenger ulike tjenester fra forskjellige tjenesteytere. Tjenestene må være helhetlige, fleksible og tilpasset den enkeltes behov, slår Riksrevisjonen fast. Men slik er det sjelden. I stedet er tilbudene ofte oppsplittede, og tjenesteytere klarer ikke å samarbeide godt nok med hverandre.
Fleksible og persontilpassede tjenester har, de få stedene de finnes i følge rapporten, oftest begrenset kapasitet. Som eksempler nevnes oppsøkende team, døgnbehandling i psykisk helsevern, individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support) og Housing First, en modell som kombinerer bolig, tjenester og brukermedvirkning.
Kasteballer og flere innleggelser
Mer konkret viser Riksrevisjonens undersøkelse av ROP-pasientene at
- uklare ansvarsforhold kan føre til at de blir kasteballer i systemet.
- mangelfull samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene fører til ineffektiv behandling og dermed flere innleggelser.
- informasjonsdeling mellom Individuell jobbstøtte og helsebehandling har blitt vanskeligere.
- virkemidler for bedre samarbeid fungerer ikke etter hensikten.
Stans nedbygging av døgnbehandling
Rapporten påpeker også at pårørende i liten grad involveres og ivaretas. Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver får lite støtte og avlastning.
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet ser til at rop-pasientene får behandling som er spesialisert og samtidig når det er behov for det, at pasientenes og pårørendes erfaringer blir innhentet og brukt i forbedringsarbeidet av tjenestene, at behandlingstilbudet i psykisk helsevern i større grad blir innrettet slik at lidelser avdekkes og behandles og til slutt at nedbyggingen av kapasiteten i døgnbehandling i psykisk helsevern blir stanset. •
Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom kontroller og undersøkelser sjekker organet hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
I rapportene benyttes tre nivåer for kritikk: Ikke tilfredsstillende, kritikkverdig og sterkt kritikkverdig. Det siste peker på alvorlige svakheter, feil og mangler, som ofte vil kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
Kilde: riksrevisjonen.no
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
