TERAPI
En ung kvinne, la oss kalle henne Hilde, har hyppige bekymringer og mye engstelse. Hun sliter med bekymringsangst. Hvordan hjelpe henne?
Noen terapiretninger vil jobbe direkte med symptomlindring, altså å dempe bekymringen og engstelse, men i ISTDP går vi dypere. Vi ønsker å finne de bakenforliggende årsakene for pasientens plager, og endre disse, slik at plagene går over og ikke kommer tilbake.
ISTDP står for Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy (intensiv dynamisk korttidsterapi) og ble utviklet av den iranskfødte psykiateren Habib Davanloo på 1970-tallet. Målet var en tidseffektiv terapimodell som er anvendelig for de fleste terapeutiske problemstillinger. Det være seg vanskelige symptomer som angst, depresjon og selvfølelse, eller situasjoner i pasientens liv, som konflikter, ensomhet og avhengighet.
ISTDP er emosjonsfokusert. Terapeuten vil hjelpe pasienten til å komme nærmere de underliggende følelsene bak symptomene eller bak de krevende situasjonene pasienten opplever.
I timene mine med Hilde merker jeg at hun blir anspent og urolig når vi fokuser på følelsene hennes. Det er vanlig at pasienter i denne prosessen vil oppleve økt kroppslig angst som anspenthet, uro, kvalme, svimmelhet eller pustebesvær. Angsten øker jo nærmere pasienten kommer sine underliggende følelser.
Utfordringen for Hilde er å ha flere følelser som er i konflikt med hverandre, som når hun er sint på mannen sin som hun også er glad i.
Ofte er det snakk om følelser som kommer fra tidligere eller nåværende relasjoner i livet, der det ikke har vært trygt eller velkomment å vise hvordan man har det eller hva man står for. Av denne grunn blir kroppens alarmsystem – angsten – et signal om å stoppe det du føler. Etter hvert blir dette til en automatisert og ubevisst prosess. ISTDP hviler med andre ord på et psykodynamisk eller psykoanalytisk teorifundament.
Alarmsystemet – eller angsten – utløser videre ubevisste forsvarsstrategier, som å overtenke, trekke seg unna, bytte tema, bli selvkritisk, gi opp, tvile på seg selv eller få lyst på rusmidler. I Hildes tilfelle begynner hun å gruble og tvile på seg selv. Hvordan pasienten reagerer når vi nærmer oss følelsene, vil altså ofte likne på symptomene de kommer til terapi for. Målet blir da å hjelpe pasienten til å bli kjent med forsvarsstrategiene, og videre avbryte disse, slik at pasienten kan nærme seg følelsene sine på en trygg måte. Angsten vil da gradvis avta jo mer pasienten venner seg til følelsene.
Jonas Sharma-Bakkevig er psykologspesialist ved Psykologvirke. Han har arbeidet med ISTDP siden 2009, og har holdt kurs og veiledet innen denne metoden siden 2013.
– Grunnen til at jeg har fordypet meg i denne modellen er at den er nyansert og kompleks nok til å kunne tilpasses og være effektiv for de fleste pasienter jeg møter.
Foto: Lars Storaker
Etter hvert blir Hilde såpass trygg på følelsene sine at hun ikke lenger blir engstelig når de blir aktivert. Hun trenger da ikke lenger forsvarene sine. Så lenge hun ikke blir engstelig, grubler eller tviler på seg selv, blir hun heller ikke lenger overdrevet bekymret. Angsten og forsvarene var puslespillbrikkene som utgjorde hennes bekymringsangst.
Behandling med ISTDP kan vare fra noen timer til flere års terapi, avhengig av alvorligheten av plagene og hvor ambisiøs man ønsker å være. Mange opplever god effekt allerede etter noen få timer.
I opplæringen innen ISTDP kan man gradvis arbeide med mer og mer komplekse problemstillinger, jo mer erfaring og ferdigheter man tilegner seg. •
Denne artikkelen er en fagartikkel. Skribenten står for eventuelle meninger og holdninger.
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
