Funker, funker ikke

«Alt handler om å få til en allianse, hvilken terapi som brukes er ikke så viktig.» Dette har vært en rådende oppfatning om psykoterapi over lang tid. Men som alle rådende oppfatninger bør den sjekkes. Er det så enkelt? 

Magasinet Psykisk helse har tatt den sjekken, og svaret er nei, det er ikke så enkelt. Samlebegrepene psykoterapi og samtaleterapi dekker en rekke ulike metoder: psykodynamisk terapi, atferdsterapi, emosjons­fokusert terapi, for å nevne noen. Noen av dem fungerer bedre for visse ut­fordringer og noen for visse lidelser. Dette er det dokumentasjon for. Enkelte typer terapi fungerer kanskje uten at det fins dokumentasjon for det, og andre igjen kan faktisk være skadelige. Spørsmålet blir da: Hvordan kan man vite hva som hjelper akkurat en selv?

Som det går fram av temasaken i dette nummeret, er det i overkant sammensatt. En faktor som kompliserer ytterligere, er at man i størstedelen av landet heller ikke lenger kan velge psykolog selv. Du får en henvisning av fastlegen, som skal inneholde en grundig kartlegging med tegn på alvorlig psykisk lidelse, funksjonsnivå, dine ressurser, din familiesituasjon, og ikke minst svar på om du vil være i stand til å dra nytte av behandling.

Dernest finner ditt distriktspsykiatriske senter en psykolog med kommunal avtale som har ledig time (hvis det vurderes at du har rett til helsehjelp). I virkeligheten er det ikke en stor gruppe med åpne psykologtimer å hente fra, så i praksis må du nok vente en stund, og så ta den psykologen som har ledig først. Spørsmålet om hvilken type psykoterapi som vil hjelpe akkurat deg, er ikke behandlingen kommet til ennå. Det kommer kanskje først underveis.

Som regel går det bra. De aller fleste får hjelp, når de først får en behandling hos psykolog. Men det er altså gruppen som ikke får det bedre, det handler om. Noen finner veien til det private markedet og får den hjelpen som trengs der, noen blir gående lenge uten å bli bedre, kanskje også sykere. Ingen av disse løsningene er veldig gunstige etter vår mening. Det må være mulig å finne en organisering av offentlig helsehjelp som tar opp i seg den kompleksiteten ulike terapier representerer og den uhensiktsmessige bruk av tid og penger terapi som ikke virker utgjør. •

Dette er en lederartikkel. Magasinet Psykisk helse står for innhold og meninger i artikkelen.