Mange blir påført helsetap fordi de har en betydelig risiko for psykiske lidelser både nå og senere i livet. Andre opplever å bli terrorisert på et nivå som fratar dem livsglede, læring og evnen til å danne meningsfylte relasjoner og vennskap.
Konsekvensene av mobbing er enorme, og blir ansett som et stort og alvorlig samfunnsproblem. For den enkelte kan mobbingen utløse skader som vedvarer livet ut. I den nye utgaven av magasinet Psykisk helse forteller Robert (34) sin historie om hvordan en liten konflikt om et dataspill da han var 14 endte i drapstrusler, overfall og mange år med balltre under senga. Det resulterte i et selvmordsforsøk, og Robert bærer fortsatt preg av mobbingen. Sammen med familien har han nå laget en mobbeverktøykasse med råd til andre som kommer i liknende situasjon, hvor de blant annet råder til å dokumentere episoder og saksgang, be om tiltak og aktivitetsplan og kontakte fastlegen for journalføring. I tillegg mener de at ansvaret alltid må plasseres der det hører hjemme: hos de voksne og skolen. Barn og unge er alltid tapere i en mobbesak, uavhengig av hvilken side de står på.
Magasinet har hentet inn tall fra Elevundersøkelsen for å beregne økningen i mobbesaker fra 2021 til 2022: fra 58 000 til 85 000 elever i grunnskolen. Det er over 635 000 elever i grunnskolen. Går vi bak tallene ser vi en hverdag som er ulidelig for mer enn ti prosent av alle elevene. Den hverdagen kan være fylt av blikking og utestenging, verbale angrep i fri flyt på telefonen og sosiale medier i døgndrift, manipulerte bilder og ubehagelige kommentarer, for ikke å snakke om fysisk vold. Sporene videreføres fra barndom inn i voksenliv, og gir seg for en betydelig andel uttrykk i behov for psykisk helsevern, trygdeytelser og sosiale vansker.
Vår erfaring, som vi også har sett på flere DPS-er, er at veldig mange voksne som trenger hjelp med psykiske helseproblemer har vært utsatt for mobbing i barneårene. Mobbing i barndommen gir eksempelvis hele 3,5 ganger større risiko for å utvikle psykiske helseproblemer i 17-årsalderen. Mobbingen koster på toppen av det hele samfunnet enormt mye penger. Alle som står utenfor arbeids- og studieliv, som ønsker å bidra, men som har skader av mobbing, koster unødvendig mye både av penger og lidelse. Vi håper derfor at regjeringen nå kvitterer ut den negative utviklingen med kraftfulle tiltakspakker som det følger ekte penger med. Da Elevundersøkelsen ble publisert i januar, kom tiltakspakken på 35 millioner mot mobbing og for bedre skolemiljø. Det tilsvarer 55 kroner per elev.
På tross av sin historie er Robert optimist. Han sier at han faktisk kan skape noe banebrytende. Han skal ikke trenge å stå alene i det arbeidet. Det koster langt mer enn en femtilapp per person å håndtere de enorme helsekonsekvensene mobbing kan ha for resten av et langt liv. Arbeidet mot mobbing starter med erkjennelse, gode holdninger, vilje og stor innsats.