– Faren min var optimist. Jeg ser sider av det i meg selv.

Evolusjons-psykologen Steven Pinker er kåret til en av verdens hundre mest innflytelsesrike personer av Times Magazine. En innflytelse Harvard-professoren det siste tiåret har brukt på å fortelle at det går så mye bedre med menneskeheten enn vi gjerne tror. Det gjorde han også i Stavanger.

«Er du optimist?», spurte rektor ved Universitetet i Stavanger, Claus Mohn, etter at Harvard-professoren hadde holdt foredraget sitt «On progress» (Om framskritt).

På beina hadde Pinker broderte cowboyboots. Krøllene var like energiske som gangen da han entret konferansescenen.

– Jeg håper ikke det, svarte Pinker først, før han utdypet at han ikke håpet at temperamentet hans påvirket ham som forfatter.

– Jeg prøver så mye jeg kan å basere argumentene mine på data. En del ting har så absolutt utviklet seg til det verre. Det er ikke sånn at jeg fornekter det bare fordi jeg er optimist, sa han og nevnte Ukrainakrigen, krigen på Gaza, pandemien og det han beskriver som undertrykkingen av ytringsfriheten på vestlige universiteter som eksempler på svært negative hendelser.

– Jeg prøver å identifisere og anerkjenne det som går feil vei. Men faren min var optimist, og personlighetstrekk har en sterk arvelig komponent. Jeg ser deler av det i meg selv, innrømmet han.

Inspirerte arv og miljø-debatten

Det var med blant annet viktige teorier om barns språkutvikling at Pinker først gjorde sitt akademiske gjennombrudd. Med boka The Blank Slate – The Modern Denial of Human Nature (2002) fikk han et større publikum ved å sette fyr på arv og miljø-debatten. Hjernevask-serien med Harald Eia på NRK i 2010 var for eksempel inspirert av Pinker.

– I Blank Slate argumenterte jeg for at mange akademikere og intellektuelle har et for positivt syn på menneskenaturen; at den ikke finnes, at vi kan programmeres til hva som helst, som vi vil. Men jeg vil argumentere for at det finnes en menneskenatur, og at den inneholder noen ganske stygge trekk, som grådighet, hevn, dominans, og sadisme, som er produkter av vårt opphav, av naturlig utvelgelse, sa Pinker på scenen.

Men å tro på menneskenaturen, dømmer deg ikke til pessimisme, kynisme og fatalisme, fortsatte han.

– Vi har negative følelser, vi har negative biaser (kognitive feilslutninger journ.anm), men vi har også verktøyer til å deale med dem. Vi har kognitive prosesser som fører til selvkontroll, til empati, og som kontrollerer følelsene våre, sa han, og fortalte i samtale med Mohn at det var i ønsket om å ikke bli sett på som så negativ og pessimistisk, at han begynte å peke på positive historiske utviklinger.

Det startet med at han selv kom over noen grafer som virkelig overrasket ham.

– Jeg var ikke klar over at antall drap og kriger var gått ned. Jeg hadde gjettet på det motsatte. Jeg visste ikke at analfabetisme hadde minket i Afrika og Midtøsten – at vold mot kvinner har gått ned.

– Så hvorfor jeg highlighter framskritt har bakgrunn av min egen overraskelse.

Hva er framskritt?

På scenen i Stavanger startet Pinker med å klargjøre hva han mente med framskritt. Kan det i det hele tatt defineres. Ja, mente han og beskrev framskritt som menneskelig utvikling og blomstring innen kvaliteter ved livet som vi ønsker for oss selv og våre kjære, som liv, helse, mat, velstand, fred, trygghet, nytelse, lykke.

– Og hvis dette øker blant menneskeheten over tid, vil jeg si at det er framskritt, sa Pinker, før han gikk i gang med rekken av grafer som alle viste utviklingstrekk som de siste to hundre årene underbygget framskritts-definisjonen: Fenomener som økt levealder, reduksjon i barnedødelighet, demokratiutvikling, reduksjon i kriger, tortur og dørstraff, universell skolegang, kortere arbeidsuke, betalt ferie, mer tid til barna, færre kriger, færre drap, matsikkerhet, for å nevne noe.

– Ekstrem fattigdom har gått fra å gjelde 90 prosent av verdens befolkning etter dagens standard til ni prosent på to hundre år, sa han blant annet. At alle verdens land i førti år har praktisert et forbud mot slaveri, noe som ikke en gang Bibelen tar avstand fra, var også et av Pinkers poenger.

– Jeg håper jeg har overbevist dere om at framskritt ikke er et spørsmål om optimisme, ikke et spørsmål om å se glasset halvfullt, eller ha på seg rosafargede briller, men at det er et statistisk faktum som ligger i dataene, sa han etter gjennomgangen. Men framskritt betyr ikke at det blir bedre for alle, hele tiden, overalt.

– Det ville ikke vært framskritt, men et mirakel, sa Pinker til latter fra publikum. — Framskritt er ikke mirakler.

Framskritt er heller ikke en del av menneskenaturen, tror Pinker. Framskritt er et kulturelt konsept, som skjøt fart med opplysningstiden og den industrielle revolusjonen.

– Jeg tror ikke på en arvelig kraft i naturen, som gjør livet bedre over tid, heller motsatt, sa han. — Naturkreftene prøver heller å holde oss nede. Om vi skaper framskritt , er det fordi vi bruker fornuft og vitenskap til å nå mål om en bedre framtid for alle, sa han. I intervjuet med rektor Mohn utdypet han synet videre.

–  Jeg tror alle har hatt et ønske om å forbedre sine egne liv, til alle tider, men ideen om at vi kan forbedre menneskeheten i sin helhet, er en veldig rar idé historisk, sa han og poengterte at det som er unaturlig må bli lært, og sånn sett at framskrittet må argumenteres for.

Slik han nå gjør.

Tankefeil og nyhetsdekning

At mange ikke tenker at det går framover med menneskeheten, mener Pinker kommer av to hovedfaktorer. Det ene er hvordan nyhetsmediene fungerer: Det er bruddet med det normale som er nyheten. Saktegående trender nevnes ikke, eller vinkles ikke på samme måte som for eksempel en masseskyting. Amerikansk forskning viser også at redaktører favoriserer en negativ vinkling, framfor en positiv, sa Pinker. Og sånn er det også med oss andre. Vi husker negative hendelser bedre enn positive. Når vi kalkulerer risiko, vurderer vi trusler etter hva som først kommer fram i hukommelsen, sa Pinker videre og refererte her til nobelprisvinneren Kahneman, og Tversky, og deres identifisering av tilgjengelighetsbiasen (availability bias).

– Kombinerer du menneskelig kognisjon med journalistikkens natur forstår du at det er et utbredt inntrykk av at verden går avundas, og at det har verden alltid gjort, sa Pinker og fikk humringen han la opp til.

Det er flere farer med «tankeløs pessimisme», sa Pinker under foredraget. Det ene er fatalisme.

– Hvis alle forsøkene i menneskehetens historie på å gjøre verden til et bedre sted, ikke har ført til noe, hvorfor skal vi da ta oss bryet, hvorfor ikke bare nyte livet mens en kan, eller leve resten av livet under en mørk sky, ikke få barn og bare forberede seg på menneskelig utryddelse? Istedenfor å prøve å løse problemene vi faktisk møter, sa han.

– En annen fare er radikalisme; brenne imperiet til grunnen, alt er bedre enn dette. Eller stole på en leder som sier «bare jeg kan fikse dette», slik som vi i USA uheldigvis opplevde, og dessverre kan oppleve igjen.

Før Pinker gikk og satte seg i lenestolen på scenen for samtale med rektor Claus Mohn stilte han også noen spørsmål til seg selv. «Er det ikke bedre å fornekte framskrittet, for å ikke utvikle selvtilfredshet og latskap?». Nei, svarte han seg selv. Jeg tror ikke vi skal se verden som noe annet enn den er.

– Det er klart at vi må være oppmerksomme på farer, urettferdighet og lidelse, det er sånn framskritt er mulig. Vi anerkjenner problemer og prøver å løse dem, men det er også essensielt å vite at problemer kan bli løst. Våre forfedre lyktes med å redusere former for lidelse og urettferdighet fra fortiden. Det gir oss en rimelig forventning om at vi kan løse dagens problemer.

Vårt største problem: Klimaendringene

Hva er så dagens problemer? Pinker nølte ikke da Mohn spurte om det var noe som vekket alvorlige bekymringer hos ham.

– Ja, mange ting. En åpenbar bekymring er klimaendringene. Det er et gedigent problem vi ikke har løst. Jeg tror vi kan løse det, men vi løser det ikke nå, sa Pinker, og snakket videre om atomkrig-trusselen.

– Selv om jeg tror det er lite trolig, kan konsekvensene bli så katastrofale, at vi bør ta større steg mot å fjerne muligheten. Det er utopisk kanskje, men noe vi bør jobbe mot. Nå mer akutt; klimaendringene.

At det er det menneskelige framskrittet som er skyld i klimaendringene og naturkrisen, gikk ikke Pinker videre inn på, og han fikk heller ikke noe oppfølgingsspørsmål om dette paradokset. Mens livsvilkårene er blitt bedre for mennesket, har det hatt en enorm kostnad for omtrent alle andre arter og økosystemer på planeten. FN anslår at tre fjerdedeler av verdens land er blitt endret av menneskelig aktivitet- 69 prosent av verdens dyr er borte siden 1970.

I foredraget sa Pinker at tidligere problemløsninger, gir oss rimelig forventning om at vi kan løse dagens problemer. Men kan forventningen til fremtidige teknologiske løsninger bli for stor? Gjøre oss mindre villige til å sette i gang tiltak som vil koste oss noe, her og nå? FN med generalsekretær António Guterres går inn for stans i nye funn av fossile energikilder. Det samme gjør det norske klimautvalget for 2050, men enn så lenge er den politiske oppslutningen lav i Norge.

Svarer Magasinet Psykisk helse

Det var ikke åpent for intervjuer med Pinker i Stavanger, men vi sendte ham en mail etter foredraget, og Pinker svarte.

Han gikk mer inn i det tekniske, enn det psykologiske.

– Hvorfor tror jeg at vi ikke løser klimautfordringene nå? Fordi temperaturen i atmosfæren vil stige langt over 1.5 grader etter dagens kalkuleringer av klimagassutslipp, svarte Pinker.

– Uansett hva tiltak som gjøres her og nå, vil utslippsfri energi være en enorm fordel for menneskeheten. Om vi feiler med å gjøre andre utslippskutt, vil skadene uansett være store, siden dagens CO2-utslipp forblir i atmosfæren over lang tid. Derfor er det alltid grunn til å kutte utslipp nå. Men uten framskritt i energi-teknologien, vil det eneste håpet vårt ligge i å prøve å shame folk og nasjoner til å gjøre frivillige ofre parallelt og i et så stort omfang at det vil avverge ødeleggende klimaendringer. Jeg mener det er langt mer uansvarlig å legge troen i en slik strategi, og håpe at det virker. •