- Vi kan ikke tro at vi skal gå uskadet gjennom livet, eller at vi aldri skal få fysiske eller psykiske problemer, skriver Cathrine Th. Paulsen, redaktør i bladet Psykisk helse og Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse i dette innlegget. - Men vi kan legge til rette bedre slik at når man får behov, kan man også få den hjelpen man trenger. Les hele teksten her.
På mange måter har vi et samfunn som tar vare på oss hele tiden. Fellesskapet ordner ting for oss fra før vi er født og gjennom hele livet fra jordmor, barnehage, skole, helsehjelp, utdanning, infrastruktur og ferdselsårer til campingplasser, turstier, sykehjem og til slutt gravplasser. Norge har alt. Norge skårer høyt på lykkeindeksen.
Godt gjemt inne i alle disse skrytebildene er det imidlertid noen uskarpe, grå felt. Gjelder denne omfattende omsorgen alle?
Norge har alt og skårer høyt på lykkeindeksen, men gjelder dette for alle, spør Cathrine Th. Paulsen og Tove Gundersen i denne teksten.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)Forfatteren Lars Saabye Christensen som er intervjuet i siste nr av Psykisk helse, peker på den store motsetningen mellom at vårt land i dag er blant verdens lykkeligste nasjoner, samtidig som det selges enorme mengder såkalte lykkepiller. Regnskapet går ikke opp, som han sier.
En annen yngre skribent, Abdirahman Hassan, peker på det samme, i sitt miljø. Han skrev leserinnlegget «En ensom students historie» i landets største tabloidavis. – Å være psykisk syk bør være normalt å snakke om, både blant gutter og innenfor minoriteter, sier han til Psykisk helse.
Disse grå, uskarpe, mørke feltene er alt det vi ikke snakker om, alt det velferdssamfunnet ikke favner: ensomhet, manglende tilhørighet, følelsen av å ikke strekke til, følelsen av å være ekskludert, av å være annerledes, av å stå utenfor, og opplevelsen av å slites mellom ulike krav som i virkeligheten er umulig å oppfylle. Psykisk uhelse er både årsak og virkning, regnskapet går ikke opp.
Vi kan ikke tro at vi skal gå uskadet gjennom livet, eller at vi aldri skal få fysiske eller psykiske problemer. Men vi kan legge til rette bedre slik at når man får behov, kan man også få den hjelpen man trenger. Vi kan legge til rette slik at unge studenter ikke skal få spiseforstyrrelser av ensomhet og overveldende krav fra alle hold.
Vi kan gjøre noe. Erkjenner vi at vi ikke har det samfunnet vi egentlig ønsker oss, kan vi høre på en byråkrat i kommuneadministrasjonen i Oslo: Vend blikket mot fortellinger fra andre miljøer enn vårt eget, ta inn erfaringer gjennom tv, film, musikk og litteratur, sier Zeshan Shakar, forfatter og statsviter.
Målestokken på et godt samfunn er ikke høy skår på lykkeindeksen, men en visshet om at man ikke faller utenfor når man ikke er best i klassen, ikke klarer å møte alle krav, og ikke krysser av på «lykkelig» i skjemaet.
Cathrine Th. Paulsen, redaktør i Psykisk helse, og Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Denne teksten er trykket som et innlegg i flere aviser, her fra Oppland Arbeiderblad, 4. juli 2018.
Del på sosiale medier
