Innsatte i norske fengsler er sykere enn gjennomsnittet av den norske befolkningen – både den fysiske og psykiske helsen er dårligere. Mange har, eller har hatt, et rusmisbruk. For mange er ikke fengselshverdagen helsefremmende, i stedet kontaktes fengselshelsetjenesten fordi innsatte får søvnforstyrrelser, angst og depresjon. I et intervju med bladet Psykisk helse i 2013 bekreftet Reijo, en ung drapsmann som soner straffen sin i Halden fengsel, nettopp disse utfordringene med livet i fengsel.
Vi vet at fysisk aktivitet ofte reduserer behovet for ulike medisiner, og at eksponering for dagslys kan ha en depresjonsforebyggende effekt. Betjenter i norske fengsler opplever ofte en maktesløshet ovenfor de innsatte som har psykiske helseplager.
Vi vet at fysisk aktivitet er positivt både for den fysiske og psykiske helsa. På utsiden av fengslene gjennomfører helsemyndighetene aktivitetskampanjen «Dine 30» for bedre fysisk helse i befolkningen. Rådet for psykisk helse deltar i arbeidet med denne kampanjen nettopp fordi vi ser hvordan det også fremmer god psykisk helse.
Hvorfor ikke legge til rette for mer fysisk aktivitet i fengslene også?
Fengselsdagen fylles for noen med arbeid – det kan være i verksted, gartneri, kjøkken eller andre områder tilknyttet fengselet. Andre innsatte går på skole og det er ofte noe mulighet for fysisk aktivitet i løpet av uka. Samtidig har mange soningsforhold der det kun er aktivitet ute av celle en – 1 – time i døgnet, det er et krav alle innsatte har på utetid. Soningsforholdene øker gjerne inaktiviteten, og det er mange som ikke engang bruker denne ene timen til å komme utendørs og i aktivitet.
Dette er det mulig å gjøre noe med!
I Trondheim fengsel fikk helsetjenesten gjennom Extrastiftelsen og Rådet for psykisk helse støtte til et kondisjonsprosjekt spesielt rettet mot de mest isolerte fangene. De innsatte fikk tilbud om kondisjonstrening på tredemølle, på samme måte som mange utenfor fengslene trener kondisjon. Å lage en slik treningsgruppe for innsatte med slike soningsrestriksjoner var utfordrende, men likevel fullt mulig å gjennomføre.
Resultatet etter åtte ukers kondisjonstrening var oppløftende. Helsetjenesten opplevde at det ble mindre mas og fokus rundt sykdom, plager og medisiner. I stedet ble det et fokus på det friske, samtalene med innsatte som deltok dreide seg om trening, puls, mestring og egen fremgang.
Resultatene viser at det er fullt mulig å drive denne typen kondisjonstrening blant innsatte i fengsel. Treningen viste seg å forbedre hvordan de innsatte opplevde sin egen helsetilstand. I tillegg så man i prosjektet tendens til bedring av søvn, reduksjon av smerte, mindre russug og mindre psykiske plager i treningsgruppa.
I Trondheim fortsetter dette tilbudet, og det er venteliste for å komme med.
Bedre psykisk helse for innsatte i fengslene er viktig for hvordan soningstiden oppleves, og det øker mulighetene for å leve et verdige liv etter soning. Det har også stor betydning for mulighetene til å bryte med rus og ruskriminalitet når man slipper ut, og dermed bidra til den rehabiliteringen samfunnet, pårørende og mennesket selv ønsker. Av alle kriminalitetsforebyggende tiltak må dette være noe av det rimeligste man kan satse på.
Flere fengsler må lære og bli inspirert av det de har fått til i Trondheim. Fysisk og psykisk helse henger sammen!
Denne teksten er publisert som debattinnlegg i flere aviser, januar 2016. Her er kan du lese innlegget i Moss Avis. Signert generalsekretær Tove Gundersen.
