Hvilken betydning kan barnehagen ha for livskvalitet og utvikling i tidlig alder?

I barnehagen skal barn føle seg trygge, oppleve tilhørighet og trives. Årene fra et barn blir født til det begynner på skolen er med på å forme barnets utvikling. I denne perioden utvikles hjernen i raskt tempo, og den er mer påvirkbar enn noen gang senere (Fox & Rutter 2010, Fox et al 2010, Gilmore et al 2018). Barna lærer å kommunisere med andre og de utvikler sosiale ferdigheter tilpasset miljøet de vokser opp i. Mye tyder på at en god start gir bedre psykisk og fysisk helse også senere i livet  (Campbell et al 2014, Heckman 2006). Nesten alle barn i Norge går i barnehagen før de begynner på skolen (ssb.no/barnehage). En trygg barnehage med god kvalitet kan dermed gi gode forutsetningene for livskvalitet og utvikling hos barn i tidlig alder (van Huizen & Plantenga 2018). Dette gjør også barnehagen til en arena som gir muligheter til å drive universell forebygging, og til å sette inn spesifikke tiltak ved behov.

Barnehagen i Norge

I Norge gis foreldre tilbud om barnehagestart fra året barnet fyller ett år. Tilbudet er overkommelig i pris, og det tilbys redusert pris for familier med lav inntekt. Sammen med betalt foreldrepermisjon i opptil ett år etter barnets fødsel gjør dette at de fleste barn i Norge begynner i barnehagen fra de er omtrent 1 år gamle (76,6 prosent av ett-åringer i Norge gikk i barnehage i 2020, ssb.no). Kvalitetskravene til norske barnehager er fastlagt i en rammeplan for barnehager (Rammeplan 2017). I følge rammeplanen har barnehagen plikt til å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det skal være minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år (bemanningsnormen), og det skal være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år (pedagognormen). Selv om de fleste barnehagene oppfyller bemanningsnormen (94%), har kun 64 prosent av barnehagene oppfylt pedagognormen. I følge UNICEFs kriterier for kvalitet (Adamson 2008) skal minst 80 prosent av de ansatte ha grunnleggende opplæring innen barneomsorg. Den største gruppen ansatte i norske barnehager er assistenter uten barnefaglig eller pedagogisk utdanning. Norske barnehager tilfredsstiller heller ikke UNICEFs krav om at 50 prosent av de ansatte skal ha minst tre års barnefaglig utdanning (Adamson 2008). Økningen i bruk av barnehager, særlig hos de yngste barna, har gjort at mange har stilt spørsmål om hvorvidt tilbudet har god nok kvalitet og hvilken betydningen barnehagen har for barns livskvalitet og utvikling.

Lange dager

Mange små barn har lange dager i barnehagen, og vi vet stadig mer om hvordan dette påvirker barna. I en studie fra 2016 viste forskere at småbarn i barnehagen som hadde lange dager (8 timer eller mer), hadde et høyere kortisolnivå ved slutten av dagen sammenliknet med barn som var hjemme. Dette kan tolkes som at for noen barn kan det å være atskilt fra foreldre i mange timer være stressende (Drugli et al 2018). En nyere studie viste at selv om kortisolnivået hos noen av 1-åringene var lett forhøyet etter en dag i barnehagen, sank nivået på kvelden (Nystad et al 2021). At stressnivået ikke er kronisk forhøyet er positivt, og vi vet lite om hvorvidt dette stressnivået påvirker barnas trivsel i barnehagen, eller deres utvikling over tid. Det meste tyder på at hverken lange dager eller oppstart i barnehagen ved 1-års alder er forbundet med ulemper for barn flest (Lekhal 2012, Zachrisson et al 2013a), men at for sårbare barn, eller barn som allerede har en forhøyet risiko for å utvikle vansker, kan lange dager i barnehagen (40 timer eller mer) være forbundet med språkvansker, eksternaliserende og internaliserende vansker (Brandlistuen et al 2015).

Barn er forskjellige og kan reagere ulikt på miljøet rundt seg. For eksempel har jenter ofte færre symptomer på utviklingsvansker enn gutter  i årene før skolestart (Brandlistuen et al 2020). Barn kan ha medfødt risiko (for eksempel være for tidlig født) eller de kan vise symptomer på vansker allerede før de begynner i barnehagen, som gjør at de er ekstra sårbare for negativ påvirkning fra miljøet.  Eksemplet under er hentet fra en rapport fra Folkehelseinstituttet, og viser at gutter med nevrobiologisk risiko (barn født før uke 37, med fødselsvekt under 2500 g eller med skårer på over 2 standardavvik over gjennomsnittet på motorikk eller kommunikasjonsutvikling ved 6 måneder) hadde mer eksternaliserende atferd over tid hvis de var lange dager (40 timer eller mer) i barnehagen.

Å gå fra å være hjemme med foreldre til å begynne i barnehagen er den første store overgangen i de fleste barns liv. Mange mener at en 6-timers arbeidsdag for småbarnsforeldre vil være et nyttig virkemiddel på samfunnsnivå for å redusere belastningen noen barn har ved å være lange dager i barnehagen (se f.eks. sv.no, roedt.no, fo.no). De færreste foreldre har anledning til å redusere arbeidstid, og dermed også inntekt, for at barna skal ha kortere dager i barnehagen. Det er allikevel virkemidler som barnehagen kan bruke for å gjøre barnehagedagen lettere for de minste.

Barnehagestart

Et virkemiddel for å redusere barns stress og mistrivsel i overgangen fra hjem til barnehage kan være at barnehagene jobber med å skape ro og gi barna tid til å venne seg til en ny tilværelse. Et godt utgangspunkt for at overgangen fra hjem til barnehage for de minste barna skal være god, er at de voksne i barnehagen skaper trygge rammer for at barna kan utforske og lære. Det er mye som tilsier at å være i barnehagen kan være positivt for barns utvikling i tidlig alder. I en studie basert på Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) av rundt 7500 norske 5-åringer (født 2006-2009), der de fleste var fra familier med økonomi på mellomklassenivå, viser foreløpige resultater at tidlig  barnehagestart er forbundet med bedre kognitive ferdigheter (språkutvikling, samt skrive og regne-ferdigheter) det siste året før skolestart (Eliassen et al In preparation). Et robust funn både i internasjonal og i norsk barnehageforskning, er at barn fra familier med vedvarende lavinntekt, eller som går gjennom økonomiske kriser, har fordeler av en tidlig barnehagestart (Zachrisson & Dearing 2015). Vi vet at foreldre med lavere utdanning og inntekt er overrepresentert blant de som venter med å sende barna sine i barnehagen (Zachrisson et al 2013b). For at barnehagen skal kunne utnytte sitt fulle potensiale som sosialt utjevnende må barn fra familier med lav inntekt starte i barnehagen samtidig eller tidligere enn jevnaldrende. En annen forutsetning er at foreldre med lavinntekt velger barnehager med god kvalitet. Foreldre som skal velge en barnehage fremfor en annen har stort sett bare mulighet til å basere valget sitt på de strukturelle (observerbare) kvalitetene ved barnehagen. Foreldrene kan ved å besøke barnehagen, eller for eksempel ved å se på barnehagefakta.no, få informasjon om barnehagens størrelse, fasiliteter både ute og inne, lekemateriell, bemanning og pedagogtetthet. Foreldre med høyere utdanning (og til dels høyere inntekt) har oftere barn i barnehager med høyere strukturell kvalitet og bedre relasjoner mellom voksen og barn (Alexandersen et al 2021). Dette kan antyde en seleksjon inn i høykvalitetsbarnehager, men vi kan ikke slå fast årsaksretningen på sammenhengen. En alternativ forklaring er at familier med høy utdanning og god økonomi bidrar til økt kvalitet i barnehagen ved at de i større grad enn foreldre med mindre ressurser følger opp og bidrar positivt til miljøet i barnehagen. Sammenhengen kan også oppstå dersom barnehager med god kvalitet er lokalisert i nabolag hvor det er høyere gjennomsnittlig inntekt og utdanning blant foreldre. Uansett vil slik skjevfordeling av kvalitet over tid kunne forsterke sosiale forskjeller. Dette strider imot barnehagens mandat om å virke sosialt utjevnende og indikerer at kvaliteten bør styrkes særlig i barnehager med barn fra familier med lav sosioøkonomisk status.

Kvalitet

For at en barnehage skal kunne fungere som kompensasjon for barn med risiko eller lite ressurser i familien må barnehagekvaliteten være god. Det er sannsynlig at den positive effekten av barnehage for barns utvikling er et resultat av mange forhold. I barnehagen får barn være sammen med og leke med andre barn, ta del i et pedagogisk fellesskap og forholde seg til nye voksne. Både strukturelle og prosessuelle faktorer i barnehagen påvirker barns livskvalitet og utvikling. Det ser ut til at strukturelle faktorer ikke har en direkte effekt på barns utvikling, men at de er med å skape bedre forutsetninger for utvikling av gode relasjoner mellom barnehagelærer og barn (Slot 2018). Forskning viser at i barnehagen er relasjonen mellom barnehagelærer og barn den viktig bidragsyteren til barnas psykososiale utvikling (Hamre & Pianta 2001, Helland et al 2019, Mashburn et al 2008). I MoBa svarer barnehagelærere på spørsmål om blant annet relasjonen mellom seg selv og barnet som deltar i MoBa. Resultater viser at relasjonen mellom barn og barnehagelærer er den kvalitetsfaktoren som har sterkest sammenheng med både språkutvikling, eksternaliserende og internaliserende atferd og skolemodenhet (Engvik et al 2014). Denne sammenhengen er spesielt sterk for sårbare barn. I figur 2 vises et eksempel på hvordan jenter som skårer blant de 15% høyeste på temperamentsskalaen The Infant Characteristics Questionnaire (Bates et al 1979) ved 6 måneders alder har mer eksternaliserende vansker over tid hvis de har en konfliktfylt relasjon til barnehagelærer (Brandlistuen et al 2015).

Figur 2. Relasjoner og språkvansker for jenter med vanskelig temperament

En relasjon består av mange komponenter, men forskningslitteraturen har vært særlig opptatt av konflikt og nærhet mellom barnehagelærer og barn (Yang et al 2021). Nærhet mellom barnehagelærer og barn gir barna trygghet til å utforske, leke og lære, og til å kunne bruke den voksne til hjelp og trøst dersom de trenger det (Pianta et al 2003).  Lærerne kan bidra til bedre selvregulering ved å være gode forbilder, belønne passende atferd og gi tilbakemelding på barns sosiale interaksjoner (Coplan & Arbeau 2008). For eksempel kan sjenerte barn, som ofte har mindre sosial lek med andre barn, være mer sosiale derom de har en nær relasjon til en lærer (Baardstu et al In press).

Barnehagens ansatte

Barnehagens potensiale for positive effekter på barns trivsel og utvikling stiller krav til at de som jobber i barnehagene har utdanning og kompetanse. Barnehagepersonalet skal utføre det pedagogiske arbeidet i barnehagen og gi barna omsorg og trygghet (udir.no). Barnehagelærers evner til å skape en nær relasjon til barna er ikke nødvendigvis noe som kommer av seg selv. Profesjonell omsorg krever kunnskap. Bedre kvalifikasjoner hos barnehagelærerne er forbundet med bedre kvalitet i barnehagen generelt (Manning et al 2019). En ny studie fra Finland viste at konflikt mellom barnehagelærer og barn førte til mindre interesse for og ferdigheter i både regning og lesing/skriving, og konkluderer med at barnehagelærerutdanninger burde fokusere på hvordan lærere bygger gode relasjoner med barn (Pakarinen et al 2021). Dette støttes av en intervensjonsstudie fra Danmark som viste at når lærere fikk trening i kommunikasjonskompetanse var dette forbundet med mindre utagerende atferd hos barna (Jensen et al 2017). Også foreløpige resultater fra MoBa går i samme retning og viser at dersom relasjonen mellom barnehagelærer og barn er nær, reduseres barnas eksternaliserende vansker. Lærere som opplever mer kompetanse i sosiale- og atferdsproblemer rapporter om mer nærhet til barnet. Dersom de opplever at de har utilstrekkelig kompetanse blir også relasjonen med barnet preget av mindre nærhet, og kan dermed ikke redusere barnets eksternaliserende atferd. Mer kompetente lærere er bedre i stand til å danne nære relasjoner til barn med utagerende vansker (Wilhelmsen et al In preparation).

Kompetente barnehagelærere kan støtte barns utvikling på flere måter. For eksempel kan de aktivt tilrettelegge for barns lek og aktiviteter i barnehagen. I en nylig studie undersøkes hvordan frilek og ‘scaffolding i barnehagen henger sammen med barns utagerende atferd både når de går i barnehagen og senere når de begynner på skolen. Det ser ut til at et fokus på frilek i barnehagen er gunstig for mental helse i barnehageårene, men at det samtidig kan øke risikoen for utagerende atferd i skolen for barn med mer emosjonelt temperament. Dersom barnehager med mye frilek samtidig har økt fokus på ‘scaffolding’ reduseres denne risikoen. Frilek i barnehagen er positivt for barnas utvikling og i kombinasjon med aktiv oppfølging av lærerne ivaretas utviklingen for barn med ulikt temperament (Wilhelmsen et al 2021).

Vennskap og mobbing

Barnehagen er en viktig arena for å danne vennskap og for å forebygge krenkelser og mobbing (Rammeplan 2017). I barnehagen møter barn jevnaldrende, utvikler sosiale ferdigheter og danner sine første vennskap. Vennskap mellom de yngste barna bekrefter og bygger selvtillit, og barn med gode venner trives bedre (Ladd et al 1996). Noen barn mobber andre eller utsettes for mobbing i barnehagealder (Perren & Alsaker 2006, Repo & Sajaniemi 2015). Enkelte barn er mer utsatte for mobbing enn andre (Barker et al 2008). For eksempel ser det ut til at barn med atferdsvansker, hyperaktive og emosjonelle vansker kan være utsatt for mobbing fra tidlig alder, og at forhold i hjemmet, som lav sosioøkonomisk status, øker risikoen for å bli utsatt for mobbing over tid (Hanish et al 2004, Perren et al 2006, Singham et al 2017, Verlinden et al 2015). En studie av norske barn i førskolealder viser at det er store forskjeller i hvor ofte barn mobbes avhengig av om de har utviklingsvansker eller ikke, og omfanget av mobbingen variere mellom ulike vanskegrupper. Barn med mer sammensatte vansker mobbes mer enn barn med enkle vansker. Figur 3 viser odds ratio for å mobbes for barn med ulike vansker. Studien er basert på norske 5-åringer (Øksendal et al 2019).

Det finnes lite forskning på forebygging av mobbing i barnehagen. Effektive tiltak mot mobbing er stort sett testet ut på skolebarn (Cook et al 2010), men et eksempel på et program med lovende resultater, som også prøves ut i Norge, er sveitsiske Be-Prox (Sammen mot mobbing). Tiltaket fokuserer blant annet på å gi barnehagelærere kompetanse og trygghet i sin evne til å oppdage og håndtere krenkelser og mobbing (Alsaker & Valkanover 2012). For det første må barnehagelærere erkjenner at mobbing skjer i barnehagen. Hvis ikke vil de heller ikke være i stand til å avdekke det. Med god kompetanse vil voksne være i stand til å gå inn og justere et skjevt maktforhold

mellom barn, styrke deres sosial kompetanse, legge til rette for å etablere vennskap og dermed forebygge mobbingen. For det andre vil barnehagelærere kunne forebygge mobbing ved å være autoritative voksne. Det vil si at de utvikler varme og nære relasjoner med barnet samtidig som de er tydelige og griper inn ved behov. De må være i stand til å gjenkjenne uheldige sosiale mønster og begynnende mobbeatferd. Dette kan være for eksempel at et bestemt barn gjentatte ganger blir fratatt leker, at lekene gjemmes eller at barnet blir utelatt fra lek eller får mindre attraktive roller i leken. Slike hendelser kan være ufarlige isolert, men hvis det gjentas kan dette oppleves vanskelig for barnet og bli et kronisk mønster av mobbeatferd.  De voksne må inn i situasjonen og vise vei for hva som er akseptabel sosial atferd. De må ha kompetanse og kunnskap slik at de kan balansere behov for frilek og samtidig lære barna sosiale strategier (Idsøe & Roland 2017). Å jobbe aktivt med å bygge sosial kompetanse hos barn kan være forebyggende mot mobbing, men også i seg selv styrke barnas utvikling (DeRosier 2004, Greenberg et al 2017) .

Figur 3. Odds ratio for å bli mobbet avhengig av type vanske

Barnehagens potensiale

Barnehagen er en sentral og viktig del av de fleste barns liv, og å trives og utvikle seg i barnehagen blir dermed av stor betydning for barns livskvalitet. Barnehagen gir mange nye muligheter for utvikling for barnet. Barnet får mulighet til å danne nye relasjoner, til å øve sosiale ferdigheter og utvikle språk og atferd i interaksjon med miljøet rundt seg. Barnehagen kan også bidra til å beskytte barn i risiko og til å sikre en trygg og god utvikling for barn flest. Basert på potensialet barnehagen har som et universelt tiltak er det et paradoks at barn fra dårligere sosioøkonomiske forhold både begynner seinere i barnehagen og begynner i barnehager med dårligere kvalitet. For at barnehagen skal være et godt sted å være for alle barn må barnehagene tilpasses til den betydelige individuelle variasjonen mellom barn. Barnehagelærere trenger kompetanse og kunnskap til dette, slik at de kan bygge trygge, gode relasjoner mellom seg selv og barnet uavhengig av barnas forutsetninger. Barnehagene bør ha gode forutsetninger for å avdekke mobbing. Barnehagens potensiale for tidlig innsats er betydelig. Selv om norske barnehager har potensiale for forbedring er det lite som tyder på negative konsekvenser av barnehagen, og det er mange grunner til å tro at god kvalitet og særlig gode relasjoner er positivt for barns livskvalitet og utvikling.