Sykehustalen 2021 skiller seg markant fra tidligere år. Ikke bare på grunn av koronapandemien, som naturlig nok tok stor plass i et år preget av alt annet enn normalitet, men også fordi hovedstyringsmålene var av en annen karakter enn før. Nå troner de tre viktigste styringsmålene på toppen av prioriteringspyramiden.
Det psykiske helsefeltet og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har endelig nådd opp i kampen med andre fagområder, og fremstår etter denne talen som et prioritert område. Det er helt tydelig at helseministeren har lyttet til og tatt innover seg det han har fått tilbakemelding om fra pasienter, pårørende og fagfolk.
Høies tre erklærte hovedstyringsmål for året er:
- Reduser unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen
- Prioritere psykisk helsevern og TSB
- Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
Dette er mål som hvis de realiseres vil løse noen av de vanskeligste problemstillingene innenfor psykisk helsevern-feltet. Blir målene ivaretatt og operasjonalisert i helsetjenesten, vil det føre til betydelig flere sparte liv og en økt livskvalitet.
Formelen for å lykkes er klar og tydelig ledelse i sykehusene, prioritering som fører til operasjonalisering av målene i praksis og samhandling mellom kommuner og bydeler. Da er det betryggende å høre at samhandlingen under pandemien allerede er blitt målbart bedre.
Bedre rammebetingelser, fornyet innsats, friske ressurser og styrket kompetanse må på plass for å kunne levere på styringsmålene. En forutsetning for fagfeltet er selvsagt at tiltakene blir understøttet av solide finansielle muskler slik at det som må på plass har mulighet for realisering.
Dette året må vise resultater der den gylne regel ikke lenger blir snudd på hodet, men hvor det er psykisk helsevern og rusfeltet som hver for seg vokser mest. Her har ledergruppen på ethvert sykehus et ansvar for å bistå hverandres fagfelt så man faktisk leverer på politiske føringer.
Koronaen har også gitt oss nye samhandlingsflater, og vi kan trekke veksler på erfaringene våre og den digitale kompetansen på en måte som gjør at nye muligheter dukker opp. Eksempelvis kan det nye kravet fremsatt om at 15% av alle konsultasjoner skal være digitale, åpne for at pasientgrupper der digitale treff er umulige eller vanskelige da kan få bedre tilgang på hjelp. En del av pasientene i psykisk helsevern har erfart at de digitale løsningene ikke er en dør som åpner seg, men en vegg de møter. Innholdet i problemstillingene er ofte av en sånn karakter at det kan være problematisk å oppleve hjelp og fremgang uten den dimensjonen menneskelige treff bidrar med. I en undersøkelse på akuttavdeling viste det seg blant annet at kun 10% hadde bank-id og 30% smarttelefon. Det å eie et digitalt verktøy og få opplæring til bruk er en forutsetning for digital hjelp, og vi bare erkjenne at denne hjelpen er lettere for noen grupper enn andre.
Rusreformens intensjon om behandling i stedet for straff skal videreføres og tvang bare benyttes når det er absolutt nødvendig. Totalt ser vi anslag til en mer human tilnærming når det gjelder mennesker som sliter med rus og psykisk uhelse. Rådet for psykisk helse er takknemlige for å ha en statsråd som lytter og som tar tilbakemeldingene våre på alvor.
Det psykiske helsefeltet har en stor reparasjonsjobb foran seg når vi skal legge pandemien og dens effekter bak oss.
Dette innlegget av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, sto i Dagens Medisin 14. januar 2021.
