Et forsømt område i Norge
Dessverre er det på generell basis både for lav kunnskap om rasisme og spesifikke minoritetsutfordringer samt lite fokus på representasjon av personer med minoritetsbakgrunn og varierte kulturelle erfaringer i ulike utvalg, paneler og tjenester.
Som en konsekvens vil både manglende kultursensitivitet og kunnskapsløshet utgjøre en risiko i møte med tjenestene. Det er uakseptabelt når konsekvenser av rasisme og diskriminering ikke anerkjennes av behandlere og at det er tilnærmet umulig å finne psykologer med flerkulturell kompetanse.
Rasisme og dårlig helseutvikling har en klar sammenheng. Blir du utsatt for diskriminering henger det blant annet tett sammen med risiko for lav selvfølelse, angst og depresjon. Både fysisk og psykisk sykdom og lidelse brer seg langt lettere hos mennesker som lever med minoritetsstress og en følelse av kronisk marginaliseringsrisiko. Dessverre er hverdagsrasismen langt mer utbredt enn vi liker å tenke på. Det hjelper ikke at rettighetene er på plass når vi velger å ikke bygge oppunder beskyttende strukturer. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde ved inngangen til 2022 over én million personer i Norge. Vi vet at andelen innvandrere med høyt nivå av psykiske plager i snitt er høyere enn i befolkningen generelt. Likevel vet vi svært lite om dem. For mange av gruppene finnes det lite eller ingen data og forskning. Den totale kunnskapen om innvandreres helse og helsetjenestebruk er mangelfull.
I høst spilte en rekke organisasjoner inn punkter til den nye opptrappingsplanen for psykisk helse. Etter at ordinær prosess var overstått kom det en ekstrabestilling fra regjeringen: ‘Vi ønsker å vite hva dere mener bør være viktige prioriteringer i opptrappingsplanen for å bedre innvandrerhelse.’ Det er tydelig at området ikke var godt nok belyst i tidligere innspill, men ekstrabestillingen gir et lønnlig håp om at området i det videre arbeidet får mer plass og behandles som det store og høyst reelle likestillings- og diskrimineringsproblemet det er. I vårt høringsinnspill valgte vi å trekke fram en rekke problemområder knyttet til kulturens rolle i både diagnostisering og bruk av helsetjenester, utsatte grupper og økt risiko for psykiske helseplager. Vi håper innholdet blir viet god plass i sluttføringen av opptrappingsplanen. Når det er sagt er det selvsagt uaktuelt å bruke Konfliktrådet i det ordinære arbeidet med rasisme. Der Konfliktrådet kan spille en rolle, er i fastlåste saker der dialog er et bedre instrument enn polarisert bruk av sosiale medier. Dialogen fjerner ikke den potensielt helseskadelige erfaringen med rasisme, men kan gi en konstruktiv ro som utgangspunkt for endring.
Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, publisert i VG desember 2022.
