Mer åpenhet om psykisk helse har skapt økt forståelse for psykiske helseproblemer. Å snakke om angst og depresjon er blitt vanligere. Når det gjelder psykose har vi endel å gå på, mener Rådet for psykisk helse. Generalsekretær Tove Gundersen skriver om hva psykose er, hvor utbredt det er og hvordan mulighetene er for å bli bedre. Denne teksten er laget som et debattinnlegg, og har stått på trykk i flere aviser.
Det er ikke lett å forstå hva psykose egentlig er dersom man ikke har opplevd det selv, eller som pårørende, venn eller kollega. Selv når man har opplevd eller vært nær en som har hatt en psykose kan det være vanskelig både å forstå og snakke om det. Det er mye åpenhet om psykisk helse i Norge, men psykoser snakkes det lite om. Det hefter fortsatt skam og tabu ved det å oppleve en psykose.
Hva er en psykose?
En psykose er en opplevelse man kan ha ved flere tilstander. Det handler om å miste grepet om hva som er virkelighet og hva som er fantasi. Det handler om uvanlige opplevelser som ikke deles av andre og som kan gjøre oss redde. Det kan være at man hører og ser ting som andre ikke gjør. Eller har forestillinger om seg selv eller verden og som ikke deles av andre, det vi kaller vrangforestillinger. Stor mistenksomhet generelt er heller ikke uvanlig hos mennesker som er preget av psykose. Vi snakker om psykotiske episoder, fordi de går over.
Psykose er ikke en psykisk lidelse i seg selv, men er et uttrykk eller symptom som kan forekomme akutt eller ved flere ulike psykiske lidelser, som blant annet ved bipolar lidelse, schizofreni og alvorlig depresjon. Psykose kan også utløses ved bruk av rusmidler. Oppstår en psykose relativt akutt er muligheten for å bli helt frisk veldig god. Disse kalles da også akutte eller forbigående psykoser. For andre sykdomsrelaterte psykoser kan forløpet ta lengre tid, og oppstå flere ganger gjennom livet. Det finnes muligheter til bedring og til mestring av livet. Mange mennesker lever gode liv med en tilbakevendende psykoselidelse.
Hvor vanlige er psykoser?
Fire prosent av befolkningen får en psykose i løpet av livet. Det er mange som blir helt friske. Av mennesker som får en schizofreni diagnose blir 25 prosent helt friske etter én episode. 25 prosent lever med diagnosen hele livet, og 50 prosent er midt mellom dette, og har noen episoder i løpet av livet der funksjonsnivået endres. Det er mange som lever gode, lange og meningsfulle liv med plager som kommer og går. Akkurat slik det er ved somatiske tilstander og sykdommer.
Ny åpenhet
Mange kobler psykosebegrepet med utøvelse av vold, og det er kanskje også en av grunnene til tabuene rundt psykose.
I bladet Psykisk helse nr. 5–2015 understreker Kjersti Narud, lege og forsker ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helseregion Sør-Øst, at de fleste som har en psykose ikke er farlige for andre. Personer som har psykose har større risiko for å bli utsatt for vold, enn selv å bli utøvere.
God behandling reduserer denne risikoen. Det er viktig å dempe psykosen hvis man har sterke paranoide symptomer, så man ikke føler seg så redd eller krenket, sier hun til Psykisk helse. Har man et sted å bo og et nettverk når man blir skrevet ut fra sjukehus, hjelper det også mye.
I boka «Drøm i våken tilstand» forteller Gunn Helen Kristiansen og seks andre kvinner om sine psykoseopplevelser. Til Psykisk helse forteller hun at boka ble til nettopp som en reaksjon på hvordan psykosebegrepet blir misforstått og knyttet til vold.
Støtter valgfrihet
Kristiansen, og mange med henne, mener psykosen er et mestringsforsøk som bærer galt av sted. Mange har positive opplevelser med mye energi når psykosen er i anmarsj. Bakrusen kommer når man har gjort ting som blir vanskelig å forholde seg til i etterkant.
I Norge bruker vi store ressurser på behandling, rehabilitering og oppfølging av psykoselidelser. Den vanligste behandlingen er en kombinasjon av samtaleterapi og legemidler. Rådet for psykisk helse støtter kravet fra brukerorganisasjonene om valgfrihet, og at alle helseforetak også skal tilby medisinfri behandling ved alle psykiske helseproblemer – også ved psykoser.
Det anbefales å søke hjelp så tidlig som mulig da mulighetene for bedring eller det å bli helt frisk øker. Psykologisk behandling hjelper de fleste, medisiner hjelper for noen. Det er viktig med opplæring for den det gjelder og de som er rundt. Behandlingen må ha fokus på egne ressurser. Fysisk aktivitet, musikk, litteratur og kontakt med dyr lindrer og hjelper mange.
Håp, mestring og deltakelse i samfunnet er nødvendig for alle, uansett hvilke utfordringer livet møter oss med. Håp om bedring er viktig, også fordi selve håpet øker mulighetene for bedring.