– I de siste ukene har beltelegging som et tvangsmiddel blitt omtalt med skandaløse funn som mangelfull oversikt, rapportering og store geografiske forskjeller. Det vises til ulikhet i kompetanse, tilgang på spesialister, og ulike døgnvariasjoner. Dette er uakseptabelt, alarmerende og rokker ved tilliten til det som presenteres offentlig og til spesialisthelsetjenesten, skriver Tove Gundersen i debattinnlegget i Dagsavisen.
Lukk
Ønsker debatt om medisiner og tvang
Nyhetene om underrapportering og store geografiske forskjeller i bruk av tvang, og da særlig beltebruk, er urovekkende, mener Rådet for psykisk helse. «Vi stiller spørsmål om også tvangsmedisinering er underrapportert, og ønsker en offentlig debatt om dette», sier generalsekretær Tove Gundersen i et innlegg i Dagsavisen 23. mai.
Underrapporteres?
Tvangsmedisinering er en behandlingsform og et tvangsmiddel innen psykisk helsevern. Tvangsmedisinering er regulert gjennom psykisk helsevernloven og gis som tabletter og sprøyter.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)Tidlig hjelp - mindre tvang
Tidlig hjelp og styrking av de kommunale tjenestene kan redusere all form for tvangsbruk. Konkrete tiltak virker. For eksempel greide Lovisenberg diakonale sykehus å redusere beltelegging med 85 %.
Råde for psykisk helse omtalte VG-avsløringene om manglende registrering og rapportering. Les saken her.
Møte med helseministeren
Seniorrådgiver i Rådet for psykisk helse, Hege Helene Bakke, skal 6. juni møte helseminister Bent Høie om økt frivillighet i de psykiske helsetjenestene. Bakke har i en årrekke jobbet med prosjektet «Frivillighet før tvang».
– Det er viktig med oppmerksomhet om tvangsbruk, og -medisinering, sier Hege Helene Bakke.
– Vi vet at mange får bedre liv med færre innleggelser og sykdomsepisoder der tvangsbruken reduseres. Men det fordrer god ledelse, oversikt og kunnskap, avslutter Bakke.
