Koronagenerasjonen

Pandemien begynner å få en varighet som proporsjonalt er en stor del av livet til unge voksne. Ett år er en prosentmessig stor andel av livet til en 20-åring. I en fase av livet som normalt er preget av utforsking, identitetsbygging og løsrivelse opplever mange nå at livet er satt på pauseknappen og viktige overganger lider. Arenaer for utforskning har opphørt eller blitt sterkt begrenset. Alle planene vakler, og den fremtidsdisiplineringen som kjennetegner mange unges planleggingsmønster er under sterkt press i en pandemi uten sluttdato.

I jakten på syndebukker har mange gått langt i å latterliggjøre unge voksnes behov for russetid, fadderuker, tilfeldig sex og festivitas både på byen og hjemme. Unge voksne har stadig blitt omtalt som store smittespredere som egoistisk motsetter seg smittevernstiltak fordi de selv ikke blir så hardt rammet i et eventuelt sykdomsforløp. Vi må huske på at det totalt sett er veldig mange tiltak som har rammet denne gruppen hardt, og at det derfor er viktig å se dem i sammenheng som en livsbelastning. Det er ikke lenger et luksusproblem når rådløse ungdommer nå rapporterer om ensomhet, mistrivsel og akutt pengemangel på studenthybelen. Med nedstengningen forsvant biinntekten fra ekstrajobb for mange, og flere opplever å ha få rettigheter og alternativer til å klare seg alene. Samtidig har mulighetene til å treffe nye venner og kjærester også er blitt langt mer begrenset. Jeg føler virkelig med alle som har opplevd at friår med jobb og reising er blitt skrinlagt samtidig som det er skarp konkurranse om studieplassene i et nytt utdanningsklima der undervisningen er lagt om og karaktergrunnlaget forandret.

I sum går mange unge nå glipp av formative erfaringer. Vi pleier å si at hjernen ikke er ferdig møblert før man er 25. Det er først da den rasjonelle delen av hjernen er modnet, og summen av erfaringer vil påvirke denne modningen.

Vil dagens unge voksne bli vår nye koronagenerasjon? Det er for tidlig å si hva slags konsekvenser belastningene vil få på folkehelsa for unge voksne på sikt. Men de betaler en uforholdsmessig høy pris som vi må kompensere for ved å prioritere dem høyere i restriksjonstiden som kommer. Mitt håp er at vi klarer å gjenopprette noen flere trygge arenaer så de får en form for normalitet med mer variasjon og lyspunkter enn denne nye normalen. Myndighetene bekrefter at det er både trygt og mulig å møte venner på kafe og utendørs så lenge man holder korrekt avstand. Det er også mulig å ta med seg denne tankegangen videre og gjøre om ubrukte arenaer landet over til trygge møteplasser for ungdom og unge voksne.

Dette debattinnlegget av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, har stått i mange av landets lokalaviser.