Mange mennesker sitter nå med en henvisning fra fastlegen og håper på kjapp og god hjelp i psykisk helsevern. Blant dem er det en betydelig andel som ikke har tidligere erfaring med systemet.
Symptomene går ikke automatisk over av seg selv. Vanskelige tanker og negativitet forsterkes av ensomhet og isolasjon. Vi vet at under normale forhold har et voksent gjennomsnittsmenneske rundt 60.000 tanker i døgnet. Omtrent 85% av disse tankene er bekymringer og negativt selvsnakk. Når slike tanker og følelser skal bearbeides alene i en kritisk situasjon, utløser det risiko for symptomforverring. I tillegg står mange nå i akutte livskriser, som i seg selv kan være en trigger for negativ utvikling og selvmordsrisiko.
Tar folk den nødvendige kontakten med hjelpeapparatet når de trenger den?
Vi er helt nødt til å styrke det systemet vi allerede har på plass for å bremse og forebygge psykisk uhelse og lidelser. Psykisk helsevern i Norge er allerede forstrukket, fragmentert og underfinansiert. I møte med helt nye brukergrupper i dette omfanget står vi overfor en varslet katastrofe. Vi kan ikke ende i knestående. Nå må strukturene som er på plass styrkes og tydelige prioriteringer gjøres så de som sliter med angst og depresjon får rask hjelp og raskest mulig tilfriskning. Det viktigste vi kan gjøre er å forebygge utvikling av alvorlige lidelser.
Prognosene for tilfriskning er bedre jo tidligere hjelpen inntreffer. Da må vi vite at folk tør å be om hjelp og at det faktisk er hjelp å få.
Etterslepet i psykisk helsevern er allerede stort. Med en formidabel økning i behov kan stadig flere bli gående på vent uten et tilbud. Jeg er svært bekymret for at angst og depresjon nå rammer mange som ikke er vant til å navigere i systemet, og som ikke nødvendigvis er kjent med egne rettigheter.
Hjelpen må komme før tilliten svekkes og systemfatiguen inntreffer. •
Dette debattinnlegget av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, sto på trykk i Dagsavisen.
