SPØR OSS
Vi har en sønn på 33 år som bor helt alene, 1,5 times kjøretur unna. Han ønsker ikke kontakt med noen. Vi har ikke sett han siden i fjor. Han åpner døra for psykisk helse-teamet i kommunen, men slipper dem ikke inn. For 15 år siden hjalp vi ham inn til DPS. Vi trodde han kunne ha ADHD, men det ble aldri noen utredning grunnet rus-situasjoner. Etter dette har det bare gått nedover.
Jeg har ringt psykisk helse-teamet, og de har vært hos han, også med lege. Legen var helt klar på at sønnen vår er syk, men ikke syk nok til å legges inn. Og behandling vil han ikke ha. Hva gjør vi? Hvordan skal vi få han til å ta imot behandling? Og ikke minst, vil han bli frisk igjen? Vi er i alarmberedskap 24/7. Selv om vi ikke tenker på det hele tiden, ligger det og gnager.
(Innlegget er forkortet og anonymisert. Red)
SVAR: Mange personer som har rus- og psykiske utfordringer ønsker dessverre ikke kontakt med sine pårørende. Det smerter å bli avvist, men din sønn har rett til å verne om sitt privatliv. Når det gjelder oppfølging og behandling, er det også opp til han selv hva han mottar av hjelp, så lenge han ikke er underlagt tvang. Det skal mye til for å få ham innlagt på tvangsbehandling, særlig med tanke på hans samtykkekompetanse og innsikt i egen sykdom.
Imidlertid finnes det gode behandlingstilbud for personer som ikke passer så godt inn i ordinær poliklinisk behandling. Flere alternativer er knyttet opp mot kommunen og spesialisthelsetjenestens oppsøkende form. ACT- og FACT-team er tverrfaglige team som jobber oppsøkende og har som oppgave å ikke gi opp personer som trenger lang tid for å akseptere et tilbud om hjelp. På napha.no finner du mer informasjon om hva som er tilgjengelig av hjelp og støtte.
Som foreldre opplever dere en maktesløshet og manglende mulighet til å hjelpe. Hans fastlege og kommunens psykiske helseteam er rette instanser å henvende seg til med en bekymring. Hvordan sønnen din kan bli motivert til behandling, er opp til ham. Det er mange årsaker til at personer slutter med rus. Det kan være endrede livsvilkår, en kjæreste eller et ønske om et annet liv. Et kaotisk liv er krevende for alle parter, men forskningen viser at omsorg og støtte fra nettverket er viktige faktorer for en bedringsprosess.
Du stiller spørsmål om hvordan dere kan møte ham og det livet han lever. Noen finner gode råd og hjelp hos andre foreldre som er eller har vært i samme situasjon som dere er nå. Det er flere pårørendeorganisasjoner på feltet, som for eksempel A-larm eller Ivareta – pårørende berørt av rus, hvor dere kan møte andre i liknende situasjon, og som kan svare på hvordan veien har vært for dem. Noen opplever det som stor støtte og hjelp å gå inn i familieterapi, hvor dere kan få hjelp til å takle denne situasjonen sammen som foreldrepar.
Send inn ditt spørsmål til redaksjonen@psykiskhelse.no
Advokat Helge Hjort, psykiater Ann Færden, post.doc. Ann-Mari Lofthus og psykolog Cecilie Benneche svarer på pørsmål om juss, psykiatri, velferd og psykologi.
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
