Unngå å bli redd jobben

Nedskjæringer i arbeidslivet kan føre til en dominoeffekt der flere ansatte blir syke av merarbeid og stress. Stresset øker vanligvis ved omstillinger, der mange vil vise at de yter ekstra mye. I en periode klarer man det psykologiske presset som stress er, på ett område i livet. Men hvis det samtidig oppstår akutte problemer på et annet område, blir det vanskelig å unngå å få symptomer på utbrenthet.

Hvis det for eksempel er konflikter på jobben, og så blir det brudd i parforholdet, eller man har gamle foreldre som blir syke, og et tenåringsbarn som sklir ut av skolen. Da kan omstendighetene føre til at man ikke takler situasjonen mer. – Det er ikke alltid snakk om at man selv stiller for høye krav til egne prestasjoner, skriver psykolog Åsa Kruse i den svenske boken «Tillbaka til jobbet». Hun peker på at en vanlig grunn til stress på arbeidsplassen, ved siden av dårlig arbeidsmiljø og konflikter, er ulike former for utydelighet. Utydelige krav og forventninger, utydelig ledelse, utydelige rammer for når man er på jobb og når man har fri. – I tillegg til informasjonsflyten som smarttelefonene sørger for, og som gjør at man er koblet på nesten hele døgnet. Hele kulturen i det moderne arbeidslivet øker faren for utmattelse.

Patrik, 42, er en konsulent med høye ambisjoner. For kort tid siden ble han separert, noe som igjen førte til at han jobber enda mer enn før. Han har alltid vært framgangsrik, og synes han har verdens morsomste jobb. Patrik har venner, men de har sine familier og barn, så han jobber også i helgene. Han sover stadig mindre fordi at han er oppslukt av sitt arbeid, og tar på seg oppdrag som han egentlig ikke har tid til. En morgen våkner Patrik med et trykk i brystet, det forsvinner ikke i løpet av dagen. Dagen etter går han til lege og tar prøver, men prøvene viser ikke at noe er feil. Etter legebesøket får han en telefon fra en opprørt kunde, som ber ham innfinne seg umiddelbart. Patrik har gjort en feil som får store konsekvenser. Dette har han aldri opplevd før. Trykket over brystet øker. Det føles som at han ikke klarer å puste. Han retter opp det han kan for kunden, og drar hjem. Morgenen etter kommer han seg ikke ut av sengen.

De fleste som rammes av utmattelse, kan i ettertid si at de hadde fått signaler fra kroppen tidligere. Ofte er det diffuse tegn som kan bety hva som helst. Hodepine, verking i kroppen, svimmelhet, hjerteklapp, trykk over brystet og vanskeligheter med å puste, mage- og tarmproblemer, eller overfølsomhet for lyd og lys, er alle tegn på overanstrengelse. Dessuten blir man trøtt, får mindre energi, søvnproblemer, kjenner uro eller rastløshet, får problemer med konsentrasjon og hukommelse og blir irritabel og nedstemt. Andre kan merke at man fort blir irritert og sint, eller at du trekker deg mer unna andre og får økt sykefravær.

Hvis noe ikke gjøres med livssituasjonen, er det vanlig å før eller siden få angst. Man kan oppleve panikkangst, bli bekymret for å få alvorlige sykdommer, eller unngår sosiale sammenhenger hvor det er mange til stede. – Angst er en fysisk og psykisk reaksjon som har samme fysiologiske utspring som stressreaksjonen, men den er mye sterkere. Den er ikke farlig, men påtakelig fysisk ubehagelig, skriver Åsa Kruse. Hvis man blir gående med dette i lang tid, er det ganske vanlig å utvikle en depresjon. Det er ikke nedstemthet som alltid er det sterkeste trekket ved en depresjon, men mangel på energi, lyst og initiativ. Man trenger hjelp for å komme ut av spiralen. Det holder ikke bare å sykmelde seg en periode. Det som hjelper, er å snakke med noen som har faglig kompetanse på området, og at samtalene leder til konkrete tiltak.

Det er en myte at utmattelse og utbrenthet rammer såkalt svake personer. Tvert om er det de med høye ambisjoner og hardt arbeidende som virkelig er i risikosonen. Ikke sjelden er det personer som er svært viktige på arbeidsplassen. De kan føle seg totalt mislykket når de ikke orker mer, fordi de har levd med oppfatningen om at de er usårlige, og at utmattelse er uttrykk for svakhet. Patrik sover stort sett hele tiden og er deprimert. Legen hans sier han må ta det som skjer alvorlig. Patrik går hjem og sover i en uke til. Åsa Kruse mener man i de første ukene bør holde avstand til jobben, men så er det viktig å holde kontakten. Sykmelding løser ikke problemet på lang sikt. Men situasjonen for den enkelte må endres på en eller annen måte.

– Hvis det er private årsaker til at man blir utmattet, er det kanskje riktig å gå skrittvis tilbake på jobb. Da bør man ikke møte altfor store krav på jobben i starten, skriver Kruse. Hun understreker at en arbeidsgiver aldri må la være å ta kontakt med en arbeidstaker, men at det i starten kan være via sms, eller gjennom korte telefonsamtaler. Ved utmattelse og utbrenthet er det to ting som gjelder: fysisk aktivitet, for eksempel gå turer, for å få energien tilbake. Og samtaler med behandler, enten psykolog eller annet helsepersonell. Begge deler er nødvendig for å bli bra igjen. Etter noen måneder som sykmeldt ber Patrik om et møte med sjefen, som på sin side er bekymret for at Patrik skal komme for tidlig tilbake i jobb. Å komme tilbake skrittvis er også viktig for ikke å få fobi for jobben. Patrik ønsker å starte uten å ta på seg for mye. Dette må han øve på. Første arbeidsdag er han på jobb i nøyaktig to timer. Kruse skriver at det er vanlig å bli svimmel når man er tilbake på jobb. Mange kjenner plutselig de samme symptomer på utbrenthet som de hadde før de ble syke. – La reaksjonene være der, ikke kjemp imot dem, skriver Kruse.

Det viktigste for en person som skal bli bra av utbrenthet, er å kjenne at man er en ønsket arbeidstaker. I tillegg må den enkelte kunne påvirke sin arbeidstakt, og ikke bli stilt for vanskelige krav til, og heller ikke arbeide lang tid under hardt tidspress. Man holder seg frisk hvis man selv er fornøyd med kvaliteten på sitt arbeid, og får støtte fra sjefen. Patrik klarte å skaffe seg en ny rolle på jobben. Stadig må han holde seg selv tilbake og ikke foreslå løsninger på alle problemer. Han har også fått en mer meningsfull fritid, med kurs og aktiviteter. Og har lært at han har en verdi selv om han ikke overpresterer. •

(Kilde: Åsa Kruse: Tillbaka til jobbet. Hållbar återgang efter stressrelaterad ohälsa. Forlaget Natur & Kultur, Stockholm, 2016.)