– Summen av stress avgjør
– Hvordan det går med den enkelte etter en dramatisk opplevelse, avhenger av hvor mange belastninger man sliter med fra før, sier psykolog Espen Walstad.
Hjelp fort
– Er man blitt traumatisert, er det viktig å få psykologisk hjelp veldig raskt, sier psykolog Espen Walstad. (Foto: Paal Audestad)
Espen Walstad var psykolog og i pappapermisjon da «Scandinavian Star»-ulykken skjedde i påsken for 26 år siden. Moren hans, som var i starten av sekstiårene, omkom i brannen. Etter katastrofen samlet overlevende og pårørende seg på Hotel Royal Christiania i Oslo og bestemte seg for å danne en støttegruppe. Espen Walstad ble valgt til leder.
Hjelper med engasjement
– Jeg var leder i om lag to år. Det var meningsfullt, særlig i starten. Når brå død eller noe annet dramatisk skjer som man ikke har et psykologisk skjema for å takle, oppleves verden som veldig utrygg. Da hjelper det å engasjere seg sammen med andre som står i en liknende situasjon, få informasjon og forklaring på hva som har skjedd og hvorfor.
– Men hvis man opplever en liknende dramatisk hendelse og står alene?
– Da er det lettere for at opplevelsen låser seg fast.
– Snakker man mer om posttraumatisk stress nå enn før?
– Ja, de sa ikke om krigsseilerne at de hadde posttraumatisk stresslidelse. Noen av krigsseilerne selvmedisinerte seg og prøvde å døyve flashbacks og tankene på det de hadde vært gjennom, med rus.
– Fikk du posttraumatisk stress da moren din omkom om bord på «Scandinavian Star»?
– Nei, jeg merket ingenting. Men det betyr ikke at jeg ikke var lei meg. Det er en viktig forskjell på psykologisk sammenbrudd og sorg. Jeg sørget, men fikk ikke en psykologisk krise.
«Hvis alt er greit i livet ditt, kan du tåle store psykologiske belastninger.»
Spørs hva du har opplevd
Walstad sier det blant annet kommer an på hvor mange belastninger man har fra før i livet, hvordan man takler en dramatisk hendelse. Det behøver ikke ha så stor betydning hvor dramatisk hendelsen er.
– Nesten alle bryter sammen bare det er et stort nok antall påkjenninger. Men hvis alt er greit i livet ditt, kan du tåle store psykologiske belastninger. Det er summen av alle belastninger som avgjør.
– Noen sier at de er psykisk sterke. Går det an å si at noen er sterkere psykisk enn andre?
– Det kan være riktig at man er psykisk sterk hvis man har vokst opp under stabile og trygge betingelser, hadde søsken å krangle med og lærte å takle utfordringer. Andre kan ha hatt en oppvekst med rusmisbruk hjemme eller kan ha vokst opp i flere ulike fosterhjem. Da er sannsynligheten større for at det går virkelig dårlig når noe skjer som man ikke har forutsetninger for å takle.
Funksjonene borte
Walstad snakker om tapet av en nær person.
– Da moren min døde, var det ikke bare at hun, som hadde vært en veldig engasjert bestemor, ble borte. Det er mange funksjoner en mor har. Hun ordnet til jul, arrangerte bursdager, ga økonomisk og følelsesmessig støtte. Funksjonene forsvant da hun ble borte. Men det var bare moren min, hun ville før eller siden blitt borte uansett. Jeg synes fortsatt det er leit at hun ikke er med på julaften, men jeg har funnet en måte å feire jul på uten henne.
Klandrer seg selv
Man har lett for å klandre seg selv etter å ha opplevd katastrofe, sier Walstad.
– Mange bebreider seg selv for at de ikke gjorde det riktige. Jeg kunne bebreide meg for at mor dro med den ferga, at ikke jeg i stedet hadde tatt henne med på påskeferie. En gang snakket jeg med en mor som hadde hatt med datteren på ferie i Syden, og latt henne ri på en hest. Det skjedde en ulykke, og datteren døde. Moren bebreidet seg for at hun lot datteren ri på hesten. Hun ble ikke ferdig med å bebreide seg selv. Det er et klassisk symptom på posttraumatisk stress.
– Selv om du vet det er tull, klarer du ikke å slutte å bebreide deg selv?
– Nettopp. Andre unngår situasjoner som minner om katastrofen. En kvinne som hadde vært i en bilulykke hvor hun så at venninnen hennes døde i setet ved siden av, ble dårlig hvis hun kjente lukten av bensin eller så glasskår. Hun var traumatisert. Det viktige er at man raskt får psykologisk hjelp etter slike hendelser.
Få ned antall stressfaktorer
Hva kan man selv gjøre i akutt vanskelige situasjoner? Walstad understreker betydningen av å senke antall faktorer som skaper stress i hverdagen.
– Ta de enkleste først. Hvis du ikke får syklet til jobb fordi det er noe feil med sykkelen, få den reparert. Hvis du har regninger som ligger i en skuff og som har gått til inkasso, ta tak i det, foreslår han.
Selvbebreidelsen vil gå over hvis man snakker med mange nok som sier at de ville gjort det samme.
– Hvis mange sier: Jeg ville også latt datteren min ri på en hest, da slipper bebreidelsen etter hvert taket.
Nyorientering
Walstad gikk etter hvert ut av arbeidet med «Scandinavian Star», og berømmer de som fortsatt arbeider for at katastrofen skal bli oppklart.
– Jeg passer ikke til organisasjonsarbeid, jeg synes det blir så mye som ikke har noe med saken å gjøre. Dessuten var jeg opptatt av å ikke definere meg som et offer. Vi var ofre, noen hadde gjort oss til ofre. Vi kjempet for et regelverk som sikret at slikt ikke skal kunne skje igjen, og erstatning til dem som hadde mistet sin forsørger. Vi fikk gjort mye. Men det er viktig å nyorientere seg, ikke bli hengende fast i en følelse av at det er synd på deg. Finn noe annet å drive med i livet. Hvis ikke strever du mer, og det er ingen tjent med. Du må tillate deg selv nyorientering, sier Espen Walstad. •
Vipps 12137
×
Bli med å bidra!
Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis.
Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til å:
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
