Det er stappfullt i andre etasje på Dattera til Hagen på Grønland, denne onsdagskvelden. Stort sett veldig unge mennesker sitter tett i tett langs stolradene. Oppe på den lille scenen står Merethe Lindstad, som bare noen uker før ble kåret til Østlandets nye standup-stjerne i en konkurranse arrangert av Radio Metro og Reis Deg Komikerklubb. – Har dere sett på reklamen på TV om coffee slender? spør Lindstad publikum. – Ja, svarer salen. – Det er sånn pulver som du skal bli slank av, sier hun og tar en kunstpause. – Men jeg veit om mye du går ned i vekt av, jeg. Tar du det rette pulveret, kan du gå masse ned i vekt, sier Lindstad. Publikum ler høyt og mye. Hun er på scenen i nærmere ti minutter og spøker selvironisk med at hun har lagt på seg etter å ha sluttet med rus, og at hun har en mager CV, men har vært «salgssjef og inkassosjef». Merethe Lindstad var rusavhengig i 25 år. Hun sluttet med rus for åtte år siden. Hun fikk LAR-medisin, som er metadon eller Subutex, men sluttet med det også for snart to år siden.

Dagen etter standup-showet møtes vi til intervju. Merethe Lindstad er veldig fornøyd. – Jeg hadde mye nytt materiale, men fikk råd før jeg skulle ut på scenen om å ikke gjøre noe nytt siden jeg var så nervøs, men få øvd inn skikkelig det jeg har. I morgen kveld er det nytt show et annet sted i byen, da skal jeg prøve nytt materiale. – Er standup noe du har ønsket lenge? – Ja. Det er en drøm jeg har hatt i mange år. For noen år siden, på et seminar på Tyrili på Lillehammer, ble jeg utfordret til å følge min drøm. Jeg brukte litt tid, men for ett år siden deltok jeg på kurs hos Reis Deg Komiker-klubb, og så rulla snøballen fort. I går kveld var det den femtende gangen jeg var på scenen. Det er den største oppturen jeg har hatt i mitt liv, sier hun. Hun ser ned i bordplaten. – Men jeg er ikke PR-kåt, jeg liker ikke oppmerksomhet. Jeg elsker å gjøre standup, men jeg gjør det for min egen del, for min egen psykiske helse. Jeg sier ting høyt for meg sjøl. Hvis folk kommer bort til meg etterpå og sier at det var bra, så tenker jeg at det er veldig hyggelig, men egentlig er det litt pinlig. Lindstad legger til at hun ikke klager på publikum. – Å høre latteren og applausen når jeg står på scenen, er et kjempestort kick. Det er bedre enn noe dop. Vi trenger å le alle sammen. Alle burde øve på å le av seg sjøl. Selvironi gir deg selvtillit. I rusomsorgen og i psykisk helsevern er det altfor lite humor og latter.

– Er du redd for å bli hun eks-narkomane som får respons fordi folk synes synd på henne? – Ja. Derfor vil jeg vise at jeg er så mye mer, og vil utvide repertoaret mer etter hvert. Jeg er blitt så oppmerksom på at ting jeg ser og opplever, kan brukes i standup. Det er et enormt materiale å ta av, egentlig. Lindstad har gått en lang vei etter at hun kom seg ut av rusavhengigheten. – Jeg slet veldig psykisk etter at jeg sluttet med rus, og stengte meg inne på Tyrili i fire år. Jeg la på meg 40 kilo, og det er helt greit. Jeg vil heller være overvektig enn å sprekke hver tredje måned. Ved å spøke med dette ønsker jeg å fremme et annet syn på hvordan det er å være rusavhengig. Jeg vil vise at det å bruke rus faktisk er ganske alminnelig. – Nå bor du på Tyrili, og vil heller det enn å bo i Oslo? – Ja, jeg bor på Tyrilihaugen, utenfor Lillehammer. Det er et trygt og godt sted å bo. Oslo er fantastisk å besøke, men ikke mer. Jeg har for mange dårlige minner herfra, og det er for mange fristelser her, sier hun med et smil.

Merethe Lindstad levde høyt oppe og langt nede i de årene hun bodde i Oslo. I perioder jobbet hun i vanlige jobber, før hun sprakk og havnet på kjøret igjen. Hun startet tidlig med rus. – Foreldrene mine ble skilt da jeg var seks år. Så døde broren min. Faren min flyttet til USA. Da jeg var ni år, flyttet søsteren min. I dag er det søsteren min som er min viktigste støtte. Jeg har god kontakt med min far og mine to brødre i USA, og er stolt tante til to nieser og to nevøer der borte. Lindstad kjente rusmiljøet både fra toppen og bunnen. – Jeg har bodd i loftsleilighet på Briskeby, men også på gata, og på hospits, forteller hun.

– Nå tør jeg å godta alle sider ved meg sjøl og klarer å være glad i meg sjøl. ADHD-diagnosen jeg fikk først i voksen alder, ser jeg nå på som en gave. Alt dette er takket være tre psykologer som har hjulpet meg. Først en mannlig psykolog som var på Tyrili da jeg var der første gang for mange år siden. Så en kvinnelig psykolog i Alternativ til Vold, som hjalp meg til å forstå at jeg ikke er verdens ondeste menneske, selv om jeg har brukt mye vold. Og nå, ved siste runde på Lillehammer, med en kvinnelig psykolog som gjennom traumebehandling har hjulpet meg med min barndom. Alle tre har vært kunnskapsrike, reflekterte mennesker som har brydd seg om meg. Ikke minst har de tatt meg på alvor. Lindstad har tidligere drevet mye med foredragsvirksomhet, blant annet gjennom Lions Club. Nå ønsker hun å utvide virksomheten med standup også. – Vi har lett for å grave oss ned i det mørke, og blant rusmisbrukere er det mange som tenker mye negativt. Kanskje ikke så rart, siden mange har opplevd overgrep og har blitt tråkket på i mange år. Hvorfor ikke få fram smilet og latteren mer i rusbehandlingen? Jeg bretter ut livet mitt på scenen. Først og fremst er det en veldig god rehabilitering av min egen psykiske helse. Den følelsen jeg hadde første gang jeg gikk av scenen etter et standup-show, kan ikke sammenlignes med noe annet, sier Merethe Lindstad. •