– Slutt å sabotere far

Camilla Fossum Pettersen (40) har skrevet en brannfakkel av en bok om regler for samvær, bidrag og rettsvesenets behandling av far. Boken inneholder dramatiske historier fra seks fedre, en bestemor og en ny partner til en far som ble utsatt for sabotasje.  – Hvorfor skrev du «Samværssabotasje. Norske fedre deler sine historier»? – Jeg reagerte på hvilke virkemidler som ble tatt i bruk da en av foreldrene i min nærmeste krets var bestemt på å vinne omsorgen for datteren. Moren i dette paret leverte uriktige anmeldelser til politiet mot faren. Det var pågripelser, fengsling, besøksforbud, utkastelse, rettsmøter, avhør, undersøkelser av barna og skyhøye advokatregninger. Først etter over et halvt år uten kontakt med datteren fikk denne faren samvær med tilsyn med datteren i to timer hver uke. Jeg begynte å tvile på faren fordi politiet og barnevernet kom på banen. Men han kunne bevise sin uskyld. Da begynte jeg å lure, hvordan kan slikt skje, hvordan kan han bli utestengt av barnas liv? Jeg gjorde undersøkelser og kom i kontakt med fedregrupper på Facebook. Det er flere tusen medlemmer i slike grupper.

Camilla Fossum Pettersen svarer ja på spørsmål om hun har kontakt med Foreningen 2 foreldre. – Etter hvert kom jeg i kontakt med flere fedre som hadde lyst til å dele sine historier. Jeg søkte Fritt Ord om støtte og fikk det. Så tok jeg permisjon fra jobben min og reiste rundt og intervjuet fedre som har opplevd veldig mye dramatisk fordi de har ønsket å ha omsorgen for barna sine. Noen har blitt politianmeldt, har fått besøksforbud eller fått politi på døra. Det er fedrenes historie jeg forteller, og jeg har fått innsyn i fedrenes dokumentasjon som støtter oppunder historiene de forteller.  – I en bokanmeldelse blir formen på historiene kritisert? Formen kan virke litt ukebladaktig? – Intervjuene jeg gjorde, måtte for det første anonymiseres av hensyn til barna. Dessuten ønsket forlaget en mer fortellende form, ikke så teknisk som det ble da jeg skrev ut råmaterialet fra intervjuene. Det er ikke uvanlig å ha en slik form. Jeg tror denne formen er mer leservennlig.

– Jeg ønsker å reise debatt om fedres betydning for barns utvikling. Forskning viser at barn som blir fulgt opp av begge foreldrene, har best helse, og barn som mister kontakten med den ene av foreldrene, får psykiske helseplager. Også Europarådet anbefaler delt omsorg. I Norge er delt omsorg mest utbredt blant dem med høyest sosial status. Gutter som vokser opp hos bare den ene forelderen, som i 82 prosent av tilfellene er mor, debuterer tidligere med kriminalitet blant annet.  – Men har det ikke skjedd en papparevolusjon det siste tiåret? – Fedre er kommet på banen, og politikerne diskuterer muligheten for delt foreldrepermisjon. Men hva med etterpå, når samlivsbruddet har skjedd? Det virker ikke slik på rettspraksis at pappa er like viktig etter et samlivsbrudd som før bruddet. Rettspraksis er fortsatt slik at mor oftest tildeles omsorgen alene. De aller fleste fedre får bare se barnet annenhver helg og en ettermiddag i uka. Men forskning viser at overnattingssamvær er viktig for tilknytning mellom barn og foreldre.

– Ut fra historiene i boken kan man lure på om du har skrevet om dominerende menn? – Mitt utgangspunkt er høy-konfliktsaker, eller saker som har eskalert og havnet i domstolene. Jeg opplever dem jeg har intervjuet, som helt vanlige menn. Men det kan være at de er bestemte, og det er jo en maktbalanse i et forhold. Kanskje bestemmer en person mer enn den andre. Det er viktig å være på samme nivå i et forhold, synes jeg. Det kan også være økonomiske utfordringer og andre utenforliggende ting som gjør at forholdet kommer skjevt ut. For eksempel sykdom eller oppussingsprosjekter som tærer på forholdet.  – Hvor mange fedre blir sabotert? – 21 prosent av alle samværsfedre ser ikke barna sine. Dette utgjør om lag 45000 barn. 35 prosent av disse ser ikke fedrene sine fordi mor ikke vil. Men så kan det jo være mange grunner til at en mor motsetter seg samvær. I mars vedtok Stortinget en endring slik at retten kan sende par tilbake til mekling, men mange dukker ikke opp til mekling. Det er en del av saboteringen. 34 prosent av alle barnefordelingssaker inneholder anklager om rus, vold eller overgrep. Det dreier seg om ca. 1000 saker i året.  – Du skriver om noe du kaller hverdagsgalskap. Hva mener du med det? – Da tenker jeg på enkle ting som at far anskaffer ting til barnet som han aldri ser igjen, eller bråk om pass eller mobiltelefon. Jeg tror ikke alle er så bevisste på hvordan dette går utover barna. Det er så viktig for barn at foreldre opptrer mer voksent etter en skilsmisse.

«Samværssabotasje» handler mye om bidragsreglene, som er slik at hvis den forelderen som barnet bor hos, holder barnet tilbake slik at det ikke blir vanlig samvær, kan den som barnet ikke bor hos, måtte betale enda mer i barnebidrag. – Bidragsordningen er slik at jo mer samvær du har, jo mindre betaler du i bidrag. Det lønner seg økonomisk å sabotere samvær. Systemet er laget for å straffe fedre som ikke stiller opp, men når fedre ønsker å stille opp, men blir sabotert, da er det jo ille. Derfor bør disse reglene endres.

Pettersen mener at samværssabotasje er et samfunnsproblem. – Mange takker meg for at jeg har skrevet om dette, temaet er tabu. Det er politisk ukorrekt å ta det opp. Kvinner er nok ikke så uskyldige i alle konflikter. Boken har jeg først og fremst skrevet for fedre som opplever samværssabotasje, og for deres nettverk. Jeg tror den kan være nyttig fordi den går inn i rettspraksis og i lovverket. – Hva bør gjøres? – Vi bør få andre velferdsordninger for dem som ikke kan forsørge seg selv, slik at det ikke blir en økonomisk gevinst å sabotere barns rett til to foreldre. •