Skolevegring: – Få et samarbeid med skolen

Noe med skolen kan gjøre at barnet blir engstelig og trekker seg tilbake og vil være hjemme der det er trygt og godt. Sånn er det med all type angst, forteller Havik, som har forsket på skolefravær og skolevegring. ­– Men det hjelper ikke mot angsten å være borte fra skolen. Enkelte dager er dørstokkmilen lenger, slik at vi må dytte oss selv. Når vi først har kommet oss avgårde, føles det bedre, forutsatt at skolen er et trygt sted for eleven. Det er noe foreldre må kreve. Foreldre kan presse barnet litt til å gå på skolen, men også si til eleven: Du kan gå hjem hvis det blir verre. – Hva kan man gjøre selv, som skoleelev? – Hvis du er et barn eller ungdom som ikke klarer å gå på skolen, er det viktig at du snakker med foreldrene dine eller læreren og forteller hva som er vanskelig. Ofte kan ting gå over kanskje bare av å sette ord på det. Tenk på at lærerne og foreldrene dine ønsker at du skal ha det bra, men du må si fra for at de skal kunne hjelpe seg, sier Trude Havik. – Det er ikke alltid læreren er den man har mest lyst til å snakke med? – Hvis du ikke har så god kontakt med læreren din, er det kanskje en annen lærer eller helsesøster du kan snakke med. Sosiallærer, rådgiver og rektor kan du også kontakte. En del kommuner har fått mer helsesøster-tid, det er for at elever skal ha det bedre. – Hva om helsesøsteren alltid er opptatt? – Bank på døren likevel og si at du må snakke med henne. Det kan være vanskelig fordi man ofte trekker seg inn i seg selv, når man ikke har det så bra. Ikke gi opp, husk at du ikke er alene om å ha det slik, sier Havik.

Noen skoler har mer oppmerksomhet på skolevegring enn andre. – Skolene forstår skolefravær og skolevegring ulikt, sier Trude Havik. Men skolene etterspør kompetanse, fordi de ønsker å hjelpe alle elevene, forteller hun. Og det er mye skolene kan gjøre mye for elever som sliter med å gå på skolen. – Skolen kan blant annet gi mer informasjon om hva uken skal inneholde, lage oversiktlige planer og følge eleven tettere opp før skolen starter, særlig etter feier og langvarig sykdom. Det er viktig at lærerne viser at de ønsker at eleven skal komme tilbake. Man kan spørre eleven: Hva tror du at du kan klare? Er det et spesielt fag eller en spesiell lærer som du har et godt forhold til? Hvilken dag er det best å komme tilbake til skolen, eller hvilket fag tror du det er best å starte med? Er det noe jeg kan gjøre for deg, slik at det blir lettere å gå på skolen?

Skolen må være tålmodig, fortsetter Havik. – Mange trenger å komme tilbake gradvis. Å være i full gang igjen etter en uke, kan man ikke vente, etter langvarig fravær. I denne perioden foreslår Havik at skolene tilrettelegger undervisningen for eleven. – Kanskje eleven kan slippe prøver en periode. Hvis det er spesielt framføringer som er vanskelig, kanskje hun eller han kan slippe det en stund. I dag må du vise deg fram mye på skolen. Hvis du får slippe det lite grann, viser det at du blir hørt. Kanskje man kan starte med å holde presentasjoner for bare læren, eller en liten gruppe elever og så øke etter hvert. – Hva om fraværet har med mobbing å gjøre? – Hvis elever har opplevd mobbing, vold, eller utestenging, må skolen kartlegge det, stoppe mobbingen og trygge eleven. Mobbing skal ikke forekomme. Skolen kan gjøre mye, men det er viktig med et godt samarbeid med foreldrene, og foreldre til de andre i klassen, blant annet for at eleven ikke skal oppleve å være alene. – Hva er ditt beste råd til foreldre? – Se det tidlig, gjør noe tidlig og kontakt skolen raskt. Jo lenger fraværet har vart, jo vanskeligere er det å gjøre noe med det.