Skolen: Jenter stresser hverandre

– Samtidig må skolen ta problemet med stress på alvor. Det kan se ut som om elever kan stresse hverandre, og at jenter stresser jenter, sier direktør Sølvi Lillejord, førsteforfatter av en systematisk kunnskapsoversikt med tittel «Stress i skolen» fra Kunnskapssenter for utdanning. – Elevene må være litt stresset for å prestere, og optimale læringsøyeblikk kjennetegnes av at elevene opplever seg utfordret, er glade, trygge og føler seg aktive, sier Lillejord. Rapporten blir ferdigstilt i høst og er en gjennomgang av internasjonal og norsk forskning om stress hos skoleelever i alderen 6 til 16 år. – Det gjelder å finne det optimale læringsøyeblikket, der mengden stress ikke overstiger ressursene hos den enkelte elev. Lillejord viser til at forskningen om stress viser en kurve som stiger og går ned igjen, der optimale læringsøyeblikk vil kunne plasseres på kurvens venstre side og mot dens øverste del. Hvis stresset er for lite, kan elevene kjede seg og oppleve undervisningen som meningsløs. Hvis stresset derimot blir for stort, kan det positive stresset som støtter elevenes engasjement, bli til negativt stress, noe som hemmer læringen slik at læringsglede erstattes av utmattelse og oppgitthet.

En av de uventede konklusjonene i kunnskapsoppsummeringen er at ikke alt stress nødvendigvis fører til psykiske helseplager. Mange som opplever mye stress, gjør det godt på skolen. Men skolen må sørge for varierte skoledager, slik at elevene får ta seg inn igjen etter veldig arbeidsintensive perioder. – Hvordan vet man at elevene som har svart i undersøkelsen, har svart oppriktig, ikke bare det de tror undersøkelsen vil høre? – En av studiene i kunnskapsoversikten ble gjennomført i USA og Finland. Elevene har brukt mobiltelefon og rapportert inn til læreren om når de har ekstra gode læringsøyeblikk. Når de har følt seg faglig utfordret, trygge, glade og aktive har de sendt melding, sier Lillejord. Andre studier viser også at trygghet i klasserommet og på skolen er viktig for å motvirke frafall og psykiske problemer i skolen. – Gode relasjoner er nøkkelen til mindre negativt stress og mindre frafall. Variert, god undervisning og gode relasjoner i skolen handler til syvende og sist om god skoleledelse. På samme måte som en bedriftsleder har ansvar for arbeidsmiljøet i bedriften, må rektorer og kommuner ta ansvaret for læringsmiljøet på skolen.

I alle undersøkelser denne rapporten har gjennomgått, slår jenter igjennom på statistikken. Jenter opplever stress oftere og sterkere og opplever flere situasjoner som stressende enn gutter gjør. Samtidig presterer jenter bedre enn gutter jevnt over, i alle fag utenom gym. – Derfor må stress i skolen også ha noe med samfunnet utenfor å gjøre, sier Lillejord. – Hva tenker du på da? – Kroppspress, utseendepress, karrierepress og vellykkethetsjag er det ikke skolen som står bak. Men skolen kan bidra til å øke eller dempe presset. Noen studier påpeker også at det kan se ut som om jenter stresser jenter, fordi jenter rapporterer om mer stress der det er mange jenter. Jenter er mer bekymret for ikke å gjøre det godt på skolen enn gutter er. Det er et økende problem. Jenter skal konkurrere i et arbeidsmarked som blir mer og mer konkurransepreget. Det vet de, og de føler at de må være bedre enn guttene i alt. Det er bekymringsfullt at jenter ved avsluttet grunnskole rapporterer et atskillig høyere nivå av psykiske helseproblemer enn gutter, og at kjønnsforskjellen kan tilskrives skolekrav og stress. Skolen må ha oppmerksomhet på den gruppen elever som både rapporterer om mye stress og mange somatiske plager. Og dette gjelder særlig jenter, noe som kan skyldes at jenter legger mer innsats i skolearbeidet enn gutter.

– Hva kan lærere gjøre for å dempe stress hos elevene? – Fordi det å mislykkes på skolen er mer stressende for jenter enn gutter, anbefaler forskerne at det må identifiseres hvilke særlige forhold ved skolearbeidet det er som forårsaker stress. I USA og noen andre land har de stressmestringskurs for lærere. Tanken er at når du mestrer ditt eget stress, kan du hjelpe andre. Noen skoler i Oslo har dette også. Man må lære å ta signalene hos seg selv. Ta en dyp pust når det er for strevsomt, gjør noe annet og prøv å endre tankene dine.

En annen rapport hos Kunnskapssenteret konkluderer blant annet med at fysisk aktivitet hver dag på skolen reduserer stress og bedrer læringsmiljøet. Det er ikke innført i Norge, men gutter beveger seg mer i friminutter og i fritiden enn jentene. – Gutter ser ut til å ha bedre mekanismer for å reagere på stress. De er mer fysiske og mer handlingsorientert. Jenter tar stresset inn over seg, sier Lillejord, men legger til at vi har et kunnskapshull på dette området. – Vi har ikke funnet en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse i skolen i tidligere studier. Det er store variasjoner og mange faktorer som spiller inn. Kunnskapsoppsummeringen er bestilt av Kunnskapsdepartementet. En konklusjon er at elever som er stresset, ikke nødvendigvis gjør det dårlig på skolen. – Det blir da et valg myndighetene må ta, om man prioriterer resultater eller elevenes læringsmiljø? – Et godt læringsmiljø skal gi engasjement, ikke negativt stress. Hvis man har en stresset skolehverdag i dag, og kanskje en stresset arbeidshverdag senere, er risikoen for psykiske og fysiske problemer stor, sier Lillejord. •