Skjønte tegninga til slutt

Tegneserieromanen Hva skjedde egentlig med deg? handler om Janne, som går i barneskolen. Hun er litt tykk og veldig flink i dataspill, men skiller seg ut i klassen. Etter hvert blir hun ensom, og utvikler en spiseforstyrrelse. Jenny Jordahl forteller at romanen ikke er selvbiografisk.

Kroppspress påvirker 

– Jeg hadde gått og tenkt på den lenge før jeg begynte å lage den. Jeg har kjent mye på kroppspress og har vært engasjert i temaet i mange år. Jeg hadde lyst til å ta opp barns forhold til kroppspress. Vi har lett for å tenke at barn er skjermet, men de blir også påvirket av det samme som oss andre.

I starten av boka er det en scene fra stranda, der en voksen dame sier til Janne at hun er så annerledes enn resten av sin familie. – Hva skjedde egentlig med deg, spør hun. Det er ubehagelig for Janne.

– Særlig når barn får negative reaksjoner på sin kropp, og det ikke er voksne som de kan snakke om det med, er det viktig å gi barn en håndsrekning, sier Jordahl.

Foreldrene er rådville, og gir henne tilbud om penger
hvis hun klarer å gå ned i vekt. Hun skal få hundre
kroner for hver kilo hun går ned.

– Gjennom denne boka kan kanskje barn lære at voksne ikke alltid har et svar. Janne har det ikke greit på skolen, hun får det ikke helt til med de andre barna. Det er en trøst å spise godteri i det skjulte. Kjernen i romanen er at ingen ser henne, bare hvordan hun ser ut. 

Problem som skal fikses

Jordahl sier at foreldrene ser på Jannes kropp som et problem som må fikses på et praktisk og teknisk plan.

– Selv i ressurssterke hjem mangler mange språk for å snakke om følelser. Og tematikk rundt barns kropp er så utrolig sårt. I dag er det veldig vanlig å ha godtestopp, og liknende tiltak. Når dette skjer hjemme samtidig som samfunnet belønner tynnhet, så kan det bli et stort problem for den det gjelder.

– Er det foreldrene som setter i gang spiseforstyrrelsen, ved å tilby henne 100 kroner for hver kilo hun går ned?

– Ved å få en helt konkret belønning, slutter hun nesten å spise helt. Janne kan så mye, hun er smart og veldig god i dataspill. Men alt dette overskygges av hvordan hun ser ut. Overspising ses på som mangel på kontroll, mens å ikke spise ser man på som ekstrem kontroll. Men det er jo helt feil. Å ikke spise er også en total mangel på kontroll. Janne mister på en måte seg selv, selv om hun blir tynn. Hun utvikler anoreksi.

Vanskelig å snakke om

I romanen ligger vonde følelser som et spøkelse bak henne. Noen ganger smelter hun sammen med dem.

– Selv om man er i en trygg familie, kan det være vanskelig å ta det ekstra steget og snakke om det som er vanskelig. Hvis problemer drøftes, skal man helst ha løsningen klar. Janne klarer ikke å snakke ordentlig med foreldrene sine, og foreldrene klarer ikke å gi henne rom slik at hun kan åpne seg. Hun har en venn i Brage, en gutt i klassen som ønsker å spille dataspill med henne. Men hun klarer ikke være den personen som han ser, hun dytter ham bort.

– Tidlig i boka snur venninnen hennes ryggen til henne?

– Det er et klassisk drama som jeg husker fra min egen oppvekst. Jeg har gått gjennom mine gamle dag­bøker for å se hvordan det er å være 11 år. Det var overraskende å se hvor vondt det gjorde, det føltes som et svik.

Knekk i selvfølelsen

– Hva skjer med relasjonene senere i livet til sånne som Janne, som har opplevd mobbing?

– Jeg er ingen ekspert. Men å ha slike erfaringer
skaper nok utrygghet senere i livet også. Slike opp­levelser ødelegger selvfølelsen. Å klare og bygge opp den igjen tar lang tid.

– Etter hvert skjønner foreldrene at de har gjort flere feil?

– Gradvis forstår de ting, men de er veldig usikre. Janne prøver så godt hun kan å holde anoreksien skjult. Hun går turer hele tida, hun mener det er sunt og at hun gjør det foreldrene ville hun skulle gjøre. Hun skriver en loggbok over sin egen vekt, og går veldig mye ned. Når foreldrene konfronterer henne med det, blir hun sint og såret over at foreldrene ikke er fornøyd. Da skjønner foreldrene at de har fått henne til å bli misfornøyd med seg selv. Janne er egentlig veldig såret over dem. For første gang blir hun møtt av foreldrene på hvem hun er. De snakker ut, og hun forstår at hun er bra. Det holder for henne. Da klarer hun også å åpne seg for Brage, og da begynner hun å spise igjen og få det bedre. Det går bra til slutt.

Stramt på ungdomsskolen

Hva skjedde egentlig med deg? har fått positive anmeldelser, og skal komme ut i flere andre land, foreløpig er den solgt til Italia og Sør-Korea. Psykiater Finn Skård­erud har anbefalt den og sagt at det er en psykologisk presis bok om spiseforstyrrelse.

Jenny Jordahl forteller at hun er overveldet over mottakelsen. Hun var selv litt utenfor i ungdomsskolen.

– Jeg ble ikke mobbet, men jeg var ikke helt med. Jeg fikset ikke helt å komme inn i et miljø. Etter det har jeg vært på gjenforening og da fikk jeg vite at det var mange av oss som følte at vi satt på utsiden og så inn. I dag skal du alene klare alt og bli kjemperik og kjempepen, og hvis du ikke klarer det er det deg det er noe feil med. Det er veldig amerikansk.

Jenny Jordahl begynte allerede for ti år siden å skrive kronikker om kroppspress og spiseforstyrrelser.

– Jeg har kjent på det med kropp og selvbilde og slitt med det i perioder. Jeg hadde tilløp til spiseforstyrrelse i tenårene. Som Janne trodde jeg at det var meg det var noe feil med, og skjønte ikke at det er media og samfunnet rundt som påfører en vonde følelser.

Jordahl sier hun har blitt så glad i Janne, hoved­personen i romanen.

– Jeg ønsker virkelig at boka kan hjelpe barn til å få et språk og skjønne hva følelser er. Man trenger ofte noen å snakke med på ulike tidspunkt i livet, uten å ha veldig mange problemer. Da er det bra å kunne snakke med en psykolog og gå i terapi. Jeg har gått mye i terapi for ulike ting, det er også litt av grunnen til at jeg ønsket å lage denne boka. •